Ein typisk lunch når eg arbeider heime. Mykje gode og billege varer til god mat
Det blir mykje mat her i Spania. Mykje forskjellig mat, frå alle verdas hjørne! Det er ein sers internasjonal stad Altea/Albir. Her finst svært mange nasjonalitetar, men dei engelske, hollandske, tyske og norske dominerer saman med dei innfødde spanjolane. Me har ikkje bil. Så med tek bussen til supermarknaden, Mercadona eller Comsum som ligg vel 15-20 min gange frå huset der me bur. Å dra på 6-8 bereposar med varer er ein stor prøvnad på tolmodet og fysikken. Me prøver å handle litt kvar dag, så slepp me dei store byrdene!
Her e me på meksikansk restaurant. Kitty Karina likar mykje forskjellig mat, men strir med ferske tomatar. Det må me få ei løysing på!
Me har gått på restaurant i 3 veker snart!! Det er ikkje så veldig dyrt, omlag halve prisen av det dei tar på norske spisestadar. Det er jo litt dyrare nett no i sesongen, og det er dyrare her i denne delen av Valencia. Det bur jo så mange med pengar her…Me har merkt pengebruken og nå er det slutt på dei daglege restaurantbesøk!
Unni sin favoritt etter eit godt måltid mat
Det er ikkje mykje mat eg har laga heime i bustaden. Førebels. Eg starta forsiktig med ein liten lunch til meg sjølv på måndag. På tysdag laga eg pannekaker til oss. Greitt. Igår avanserte eg til kjøttkaker med brun saus – skikkeleg norsk middag! Ein rett eg sjeldan gjer heime! I dag blir det kylling -eller pollo som det heiter her. Om det blir spansk, indisk, kinesisk eller norsk – det ser er fyrst når eg er ferdig!
Bien vivir esta bien comer, sier et ordtak i Frankrike, men det ser ut for å vera litt universielt – spesielt når det sies på spansk, he,he.
For mange år siden kravlet vi oss til havn i Tenerife. I fiskerihavna til tross for at vi var ikke noe fiskefartøy.
Vi gikk i krapylfarten som det blei kalt. Men det var maten jeg ville fortelle om og ikke krapylet.
Langs kaien kom der rekende ein mann med en stor bandasje på ein fing.
Forveden som all andre og spurte om hvor vi kom fra, hva med seilte med, etc.
Det endte me at at han kom ombord for en privat inspeksjon.
Etter dette ble han innbydt på middag – og det er her at det kommer.
Vår kvasi skandinaviske mat var fremmed for han. men han spiste jo uten for mange grimaser. Etter måltidet foreslo han at i morgen skulle han lage en skikkelig paella for oss. Vi var vel ca 10 stykker ombord dengang.
Han var kokk på et fiskefartøy og var blitt sykeavmønstret fordi han hadde jobbet litt mye på engen hånd – les finger. Snittet var dybt og der måtte noen sting til, for å berge fingeren. Nå grodde det seint og han kjedet seg fryktelig. Dagene blei så lange så lange.
OK. Det blei paella nest kveld og besetningen kom med forslag om å engasjere han mens vi gikk rund på Kanari øyene – og han med fingeren i konvalesens.
Noen uker ble det og Pedro gjorde et godt arbeid.
Vi spiste aldri på restaurant etter at han kom ombord. restauranten var ombord hos oss.
Han gikk iland siste dagen med tårer i øynene. Og vi med full mager.
Gav han en skriftlig bevitnelse på hans kulinariske ytelser. med underskrift og stempler. Besetningen skreiv også under for å stadfeste hans innsats i byssa.
Noen år senere – vel, det var minst 15, tror jeg. – Fikk jeg høre fra noen venner som var innom Tenerife med en seilbåt, at de hadde hatt besøk av Pedro. Jeg hadde selvfølgelig glemet hele historien.
Han hadde kommet ombord med et slitt stykke papir med min underskrift fortalte de. Han hadde livnært seg i alle disse årene med å koke for seilende turister som var innom øya. Han kom visst aldri på på fiskefeltene igjen. det var bedre betaling å jobbe for utlendingene…
Så kanskje et forslag til dere. Finn en lokal kokk eller kokke for noen uker. Mye nytt å lære om spansk lokal mat. Det blir sikkert også mye billigere enn å gå på restaurant, he,he.
que aproveche !
magne
Heia Skjalg og dine jenter 🙂
Så flott at dokker jørr det så hjerta vil. Og eg vett at håvene dokkers selvfølgeligt
også e med… Eg får holla meg te stavangersk – så blir språget litt frodigare.
Akkurat nå e jo du i Stavanger Skjalg – så ein hilsen herfra blir sikkert mær
verdifull når du e jemma i Spania. Kontakten via syberspace e jallefullefall
etablert!
Bittelitt misunnelige hilsen
og klem fra Arve 🙂
Fint du er innom Arve! Bloggen er jo ny, sendte sms til adresselista mi her om dagen, det gjorde susen! Vil jo at bloggen skal lesast!
Det er berre 3.5 time med fly frå Stavanger Arve, så berre kom på besøk!