Archive for the ‘Ferie og reiser’ Category

Nordspania – Zaragossa

Saturday, July 17th, 2010

Me kom oss avgarde den 4. juli og køyrde mot nord. Zaragossa var vårt mål den fyrste dagen. Eg hadde fått napp hos eit par som budde nokre kilometer utanfor byen, der planla vi å overnatte. Turen dit gjekk over store stepper med lite interessant å sjå. Det var dyrka mykje korn her, høg oppe i Aragonprovinsen. Vel framme i byen-fant me etter ei stund byen Patriz der me traff Jorge og Rakel.

Rakel hadde laga god mat då me kom om kvelden.

Me hadde fått kontakt med dei via Couchsurfing . Det vart to hyggelege dagar med eit venleg og par som me hadde god dialog med. Jorge og Rakel hadde kjøpt eit gamalt bondehus i landsbyen, 8 kilometer frå Zaragossa. Huset var særs medtatt då dei tok over for sju år sidan. Det store taket var nettopp skifta sa Jorge. Ellers så hadde dei pussa opp stoga, bad, kjøkken og soverommet i andre etasje. Me budde på toppen. Dei hadde nok mange år føre seg med arbeid i dette huset. Som heime i Noreg, så gjeld regelen om tilbod og etterspurnad like fullt her. I Patriz kunne dei kjøpe hus for ein langt lågare pris enn i Zaragossa. Me budde på loftet, i eit av to digre rom med 4 meter opp til mønet! Dei hadde som nemnt kun pussa opp delar av huset, her oppe var det råbygg, men veldig tøfft og stiligt slik det stod. Eg blei sers imponera av det flotte lyset som kom inn på morgonen. Reine fotostudio!

Me budde på toppen, under det nye taket. Flott lys.

Me blei i Zaragossa i 2 dager altså. Dagen etter me kom køyrde Jorge til sentrum av byen, der me hoppa av og vitja Aljaferia. Ei framifrå bygning som hadde mykje mujaher-arkitektur og eit fint museum med mange spanande gjenstandar frå ulike epokar i byen sin historie.

Francesco Goya

Francesco Goya mala denne i 1782.

Tydeleg påverking

Her kom bomba inn

Jorge skulle levera den gamle skodaen (hadde kjøyrt 300t km sidan han kjøpte den ny!) på Eu-kontroll – (jo dei har det der og..) men var attende litt seinare for å leia oss rundt i byen. Zaragossa har vore religiøst sentrum for den katolske kyrkja på 8-hundretalet og sentrum var prega av fleire monumentale bygningar med både kristne og muslimske trekk. Eg blei spesielt fascinera av interiøret i …. katedralen, der sjølvaste F Goya hadde måla ei av kuplane. Ein annan stad var det eit hol i taket, i sjølve målar-dekorasjonen. Dette holet hadde vore der sidan ein aprildag i 1936 då katedralen blei råka av ei flybombe som gjekk rett gjennom utan å eksplodere. Dette tok dei geistlege sjølvsagt som eit teikn frå ovan…..

Om ein sto til venstre i denne bogen og kviskra inn i muren kunne ein høyre lyden til høgre..

Her kom lyden

Det var fleire fine stadar i Zaragossa. Me vitja og Aljaferia eitt byggverk med både maurisk og kristen  påverknad i arkitektur. Bygningen husar i dag og det lokale parlamentet for delstaten Aragon. Det var møte der då me vitja bygningen med mykje politi og sikkerheitvakter. Eg fann eit rom med nokre vindauge med flott fotolys. Kunne ikkje gå av vegen for eit slikt høve. Me tok oss ein lang fotobolk eg og Unni Elisabeth.

Me vandra rundt i det gamle sommerpalasset og vitja museum og utstillingar.

Aljaferia ein bygning med røter frå den tidlege maurarepoken, 400 ekr.

Jorge, kunnskapsrik guide for oss i Zaragosa. Ein god ven me gjerne vil invitera til Noreg.

Det eldste delen av bygget er fra maurerperioden, bygget er frå 4 hundreår. Bygningen har dekorasjonar og illustrasjonar henta i frå islamsk kulturtradisjon. Her er det kulturelle band til mudejar-arkitektur frå muslimske palass i ørkenen.

Det romerske amfiet i Zaragossa vart oppdaga så seint som 1975!

Me vitja og det romerske amfiet. Det vart oppdaga så seint som i 1975, då ein bank skulle rydja seg plass til eit nytt forretningsbygg. Plassen der teateret vart bygd i år 34 har endra seg mange gonger dei siste 1000 åra. Utruleg interessant å fylje denne historia til ein bitte liten del av ein gamal by.

Det romerske teateret i Zaragossa blei oppdaga under det gamle jødekvartalet.

Museet hadde laga ei utstilling der me fekk innblikk i livet i kulissene i eit teater anno år 50 e.kr. Det har eg aldri sett før så det var interessant å sjå korleis ein bruka mekaniske innretningar for t.d. å heise opp dekorasjonar og scenetepper.

Jorge og Rakel viste meg ein plass eg kunne få god vin med meg heim.

Litt prøvesmaking av vin utanfor butikken....

Seinare på kvelden fekk eg kjøpt meg eit par flasker raudvin frå distriktet i ein lokal bar/butikk etter å fyrst å ha smake litt på kva som var det beste for min gane….Litt må ein jo taka med seg av dei lokale spesialitetane. Ellers ble opphaldet avslutta med ein fin middag som me spanderte på det kjekke vertskapet. Etter to dagar måtte me nordover. Heime venta Kitty Karina og huset vårt i Port Arthur, Kviteseid! Det blei ein lang og varm tur gjennom Frankrike, Sveits, Tyskland, Danmark og Sverige. Men meir om den turen seinare.

Sjokoladepiken i Vila Joyjosa

Tuesday, July 13th, 2010

Me vitja den spanske sjokoladefabrikanten Valor i Vila Joyosa, like sør for Benidorm. Vila Joyosa er jo ein gamal kystby med flotte fargerike hus. Den har me vitja fleire gonger med vener.

Eit flott, men kanskje noko tendensidøs (?) bilete av ei sjokoladepike.

Artikkelen om Dag Bjørnsen sette oss i stemning

Me hadde omvising av ei dame i eit museum for fabrikken. Den hadde nett 125-års jubileum og hadde ein flott ny fabrikkbygning like ved museet. Det var diverre seint på dagen, så produksjonen hadde stoppa. Det var noko spesielt å kome inn på område til fabrikken og kjenne det søte lukta av kakao.

Her fant me gamle sjokoladeformer dei har bruke i produksjonen.

Det var ikkje til å unngå, men me måtte jo tenke på Sjokoladepiken i Stavanger då me gjekk rund og kikka på dei forskjellige maskinane og all den sjokoladen dei har laga i museet. Sally, som var med oss på omvisinga, hadde med seg ein artikkel frå Stavanger Aftenblad der Dag Bjørnsen vart intervjua. Ei utmerkt reportasje som rørde meg og Unni! Familien vår er jo stamgjester hos dei og eg har vitja Sjokoladepiken kvar gong eg har vore heime i Stavanger det siste året. På sjokoladefabrikken Valor fekk me spise så mykje sjokolade me bare ville, men det var det ingen som våga å gjere! Me har magemål, næringsvit og moralske standardar me kan handheva. Eg må jo understreka til sist at det var ingenting som me smaka som kunne måle seg med noko som helst me har smaka heime i Stavanger hos Dag Bjørnsen og dotter Elise – og Eivind. Deira sjokolade er laga for hand, med pasjon og personlegheit.

Dette må jo kaldast ein skikkeleg sjokoladebil!

Siste veke i Spania – Avskjed med Tita

Thursday, July 8th, 2010

Huset me leiger med den store flotte blomsterbusken 26. juni 2010

Sally er kunstner og fann mange flotte motiv i Communidad Valencia.

Sally mala huset her i Albir. Rikig flott blei akvarellen

Flott strand i Vila Joyjosa. Unni, Sally og Kitty Karina badar i Middelhavet.

Når dykk les dette er me på veg i bilen til Noreg. Me har pakka og rydda, støvsuga og vaska. Dei siste dagane har berre sust avgarde i travle førebuingar til heimreisa. Har hatt kort vitjing av Sally. Ho er ein god ven frå Sandnes, biletkunstnar som nytta høve til å få nokre solfylte dagar med rekreasjon og maling. Ho har og vore så grei at ho har vaska huset saman med oss! Takk Sally! Same dagen som ho drog til andre vener i Alicante, tok me avskjed med Kitty Karina. Ein vemodig augneblink, det er fyrste gong ho reiser med fly aleine i utlandet. Trur ho var trist og lei seg, mest for at ho ville blitt her eitt år til. Kitty Karina har hatt eit flott år og knytta gode kontaktar med jenter og gutar på den norske skulen i Albir og i Alfaz del Pi.

Alltid ei utfordring å sjå om me får plass til ALT i bilen..

Den siste dagen var det ei stor oppgåve å få alt inn i bilen. Det er like overraskande kvar gong kor mykje som det går an å trykkje inn i Peugeoten! Då eg kikka på haugen inne i garasjen sa eg til Unni at me nok må setje halvparten att, men den gong ei…Alt fekk plass!!!!

Jentene tek avskjed på Plaja del Albir.

Før turen heim til Noreg har me skaffa oss nokre kontaktar (mellom anna CS-vener) på veg gjennom Spania, Frankrike og Belgia, så den saka er grei…

Så er Kitty Karina sitt år i Spania over for denne gong.

Sjølv om me no er på veg heim til Noreg, så kjem det nokre innlegg til her på bloggen min. Eg har ennå stoff nok til å laga skildringar frå opplevingar i dei siste vekene. Fylg med! Og så må dykk og kikke innom på Odin sin reiseblogg frå USA.

Font del Algar – ei turistfelle i naturen.

Monday, July 5th, 2010

Det har blitt mange turar de siste vekene. Me reiste til Font del Algar.Dette er ei typisk turistfelle, men det var jo kjekt å få seg ein kald dukkert i elva. Eit slikt anlegg me såg her ville ikkje ha vore bygd i Noreg.

Font de Algar er blitt ei tursistfelle - her var mykje av naturen øydelagt.

Ein kan sei at her hadde dei øydelagt naturen for å gjere den tilgjengeleg for folk flest. Eg trur nok turen til Preikestolen i Noreg hadde blitt sers annleis som naturoppleving om de hadde gjort som her!

Font del Algar. Magnet for den badeglade.

Det var fint ver og varmt denne dagen. Så varm at eg måtte ta meg nokre symjeturar i den kalde vatnet. Det var litt utfordrande å symje inn til fossen. Noko overraskande å kjenne kraften i vatnet som trefte megdå eg kom under fossen!

Fossekallen - eller kanskje det er draugen?

Unni er ikkje den fyrste som hopp uti når vatnet er kaldt, men denne gongen slo ho til….Kitty Karina og Olav Petter haldt seg til forsiktig vassing i elva… (pinglete – spør du meg).

Unni Elisabeth overaska med å kaste seg uti 18 grader kaldt vatn!

 vassa i det krystallklare vatnet...

Olav Petter og Kitty Karina vassa i det krystallklare vatnet...

Tur til Puig Campana, til toppen….eller?

Saturday, July 3rd, 2010

Puig Campana, dette fjellet vil me opp på!

Fjellet reiser seg storslått og utfordrande!

I 10 månader har eg hatt ynskje om å kome meg opp på Puig Campana (1408 meter over havet). Det var ein god moglegheit då Olav Petter kom hit i forrige veke. Me rusta oss godt til turen, det var varmt, omkring 30 grader då med reiste frå bilen.

Finestrat og Puig Campana, 1408 m.o.h.

Olav Petter og Skjalg før den store styrkjepøven... Toppen i bakgrunnen.

Me fylde instruksjonar frå eit turbok me kjøpte for ei stund sida. Det blei litt forvirrande, ettersom det som stod skrive var uklart og mangfullt. Etter å ha fylgd dei merka løypene, kom me opp til kring 950 meter.

Då hadde me gått i 2 timar og var halvvegs. I boka stod det at heile turen tok 4,5 timar, men då forstod me at det var noko som ikkje stemte. Turen rundt fjellet er på 14 kilometer. Det er mykje, når ein og skal stige 1000 meter. Varmen var intens. Me hadde med oss 4,5 liter vatn og det gjekk med – fort. Eg stogga fleire gonger for å taka bilete. OP og Unni gjekk vidare og då eg skulle sette opp tempo og ta dei igjen merka eg at eg ikkje er i så god form lenger …eller kan det vere varmen…hrmm…Jo – me seier det!  Det er kanskje ein orsak til at det ikkje er nokon som går til toppen på denne tida av året.

Hjartebank og pustevanskar i 30 graders varme tvinga meg til å setje ned tempoet.  Me kom oss opp til kring 950 meter då me innsåg at dette klara med ikkje denne dagen. Ein stor brønn vekte vår merksemd, ein steinsett konstruksjon som me undra oss svært over.  Kunne det vere ein del av eit eldre vatnings-system høgt her opp rett under det bratte fjellet. Vel – me sette kursen heimover og bruka nesten to timar på å kome oss attende til bilen. Det var framleis varmt, så me tok oss tid til å sjå den flotte floraen. Mange fine fotomotiv. Om me ikkje nådde toppen så hadde det like fullt vore ein fantastisk tur med mykje flott natur.

Mykje fint å sjå på nerturen...

Vitjing og FotballVM-Visitas y el fútbol!

Monday, June 28th, 2010

No har me berre ei veke igjen her i Albir før me set nasen heimover. Kitty Karina dreg med fly, Unni Elisabeth og Skjalg køyrer flyttelasset til Stavanger den 4. juli.

Og så har me fått besøk igjen, som eg skreiv i forrige veke. Olav Petter har hatt varme og avslappande dagar saman med oss der me har farta rundt på fotballbarar (!) Dykk forstår han Olav Petter fortalde oss at det var noko som heitte VM i fotball i Sør-Afrika. Det visste me ikkje noko serleg om, men han klara å få oss med på eitt par kampar med Spania som deltakar. Då hadde installera oss i ein Spansk ølstoge og det vart det så mykje liv (og støy) at eg måtte gå ut på gata.

Spanjolene er veldig glade for tida!

Dei vaksne viser stor entusiasme for Spania sin innsats i fotball-VM....

...og dei små er med på leiken!

Kitty Karina har skaffe seg drakt og flagg for ho meiner at Spania vinn VM. Ho skal sjå finalen (med Spania) i Stavanger den 11. juli og har utstyra seg vel for dette. Ellers så har me reist omkring med gjesten vår, som hadde preferansar for både Harley Davidson og fleire turar i omgivnaden. Eg skal skrive meir om ein av desse turane som vart litt annleis enn det me hadde venta…

OPPDATERA tysdag kveld:  I kveld sat eg aleine heime og såg på Spania-Portugal! Unni Elisabeth og Sally (ny vitjing) var på Benidorm Palace og såg på danse-sangshow. Rett nok vaska eg skap og hyller i leilegheita samstundes…men det må vel vere ein sensasjon…eller kva meiner du Jan Morten?

Ein ettermiddag i stallen – Por la tarde en el establo

Friday, June 4th, 2010

Den kvite "eventyrhesten" kunne gjere kunster! Etterpå fekk jentene stelle han.

Me har snakka lenge og vel om å gjere noko for Kitty Karina si fritidssyslar. Ho har hatt to store interesser, eller snarare aktivitetar. Det har vore fotball og hest. Det har vert vanskeleg å få til fotball her, ettersom det berre er gutar som spelar.

Seks bein!

Små dyr

Store dyr

Dei norske gutane som spelar har fått innpass i spanske lag, men det har ikkje vore mogeleg for jentene. Sara er ei venninne som har same interesser som Kitty Karina. Hest og fotball. Ein dag vitja me ein stall like utanfor Albir. Her var me nokre timar, slik at jentene fekk bli kjent med hestane. Det var mykje liv og røre på stallen. Hundar, hestar, folk og fe. Jentene fekk stelt hestane litt og me fekk gjort avtale om å koma der fast eit par gonger i veka. Flott. Flott. Det er berre synd me berre kan vere med på dette nokre få veker, eller berre ein dryg månad. Men Kitty Karina får vel ordne seg med litt riding i Kviteseid og Stavanger. Det får eg vel lova henne!

Sara og Kitty Karina saman med Elsa, kona til Bjørn - lærar på skulen.

Strigle den kvite hesten, kanskje dei får ri på han neste gong?

Små og store dyr på garden utanfor Albir. Kjekt å vere her!

To blonde jenter og ein blond hingst..

Denne unge spanske ryttaren blei litt sett ut av dei fine blonde jentene!

Me vitja stallen ein dag til. Det vart ikkje tid til å ride den fyrste gongen. På tysdag var Karen, ridesjefen, i England på uventa sjukebesøk, så Antonio, eigaren av stallen, hjelpte jentene med å klargjere hestane. Han vart og med på rideturen med jentene.

Så var jentene nesten klar til innsats. Kose litt med kvalpen fyrst!

Antonio, eigaren av stallen, er ein person med smittande godt humør!

Sara har ride eit par-tri gonger før. Såg ut som ho hadde ridd lengre synes eg!

Kitty Karina har ridd hest i 4 år. Ein stolt far tok dette bilete!!

Imponera!

Det var flott å sjå jentene til hest. Eg har berre sett Kitty Karina på ponni før. Ho har ridd sidan ho var 9 år. Kitty Karina og Åsne har saman teke mange turar til Vestre Åmøy, på Penelope Ponnileir. Kitty Karina fekk etter turen med dei andre i skogen prøve seg på den litle gruslagde ridebanen inne på garden der stallen låg. Her fór ho rundt med den brune hesten i drivande galopp. Ja, farten var så stor at Unni Elisabeth og eg kjende lufttrykket etter dei to! I går, på torsdag var ho på si tredje vitjing. Det var varmt 29 grader då ho reiste, etter ei stund skya det over og byrja å lyne og torne veldig. Då ho kom attende med dei andre ryttarane fortalde ho med at hesten hadde steila fire gonger og byrja å galoppere nedover. Men Kitty Karina hadde alt under kontroll, den jenta ja….

Etter turen fekk Kitty Karina ri i galopp på bane! 700 kilo i 40 kmt/t!

Neste innlegg på sia handlar om ei ukjend side av Skjalg. Du skal få greie på ei hittil løynd lidenskap som ingen andre nokon gong har høyrd om før! Fylg me på tysdag (08. juni) frå kl. 06.11.

Benidorm – elska og hata by – odiado y amado

Monday, May 31st, 2010

Byen og skyskraparane vert små når ein ser byen frå fjella bak!

Europas høgaste hotel er 210 meter høgt. Her tar dei 50 kroner for ein tur med heisen.

I byrjinga av 50talet var Benidorm senter for tunfiske i Spania og hadde omlag 3000 innbyggjarar. Heile kommunen var planta med oliventre og sitrusfrukter før Plan General de Urbanismo blei vedteke i 1956. Dei hadde sett for seg ein skikkeleg by med mykje parkar, men dei hadde visst ikkje skikkeleg styring på utbygginga og arealet som blei byggja på vart  mellom 1956 og 1964 150 gonger større enn dei hadde tenkt – politikarene i 1956. Og dei neste 20 åra auka utbygginga med ikkje mindre enn 760 %!

Noko livlaust her. Ville du bu her?

Her er det ialle fall litt liv ser det ut til....

Det var sjølvsagt charterturismen som betala for denne enorme byggeaktiviteten. 4 millionar turistar kom det til Benidorm i 2008. Blokkene som vart bygde opp gjennom åra blei sett opp langs med den flotte stranda og let mange få utsikt til sjøen. Det kan hende det var eit kriterium for planen. Mange ser heller på denne planen som ei katastrofe for byen. Men Benidorm er ein viktig kjelde for inntekt på Costa Blanca og er den største turistmaskinen i Comunidad Valencia.

Room with view!

Helt topp!

Eg skreiv ein del om Benidorm då me kom til Spania i september.  Skreiv ein del om harry/partybyen. Når ein kjem landevegen på AP7 er det byens “skyline” ein ser fyrst på fleire kilometers avstand. Byen har mange høøøge bygningar. Benidorm ser ut som ein by som ynskjer å vere Las Vegas og New York samstundes. Dei bygger høgre og høgre. Byen er ein festby men og musikkby. Eg forstår at jazz er viktig her og det er eit stor musikkmiljø, med fleire festivalar i løpet av året.

Benidorm har arkitektur med kontrastar. Kor dei tek inspirasjon frå er det ingen som veit!

Arkitektonisk er Benidorm verd ei studie. Det meste av bygningar er overdimensjonert. Det kan se ut som om utbyggjarane har prøvd å overgå kvarandre om å konstruera dei høgaste bygningane. Bystrukturen ser på ein lekmann som han er tilfeldig og utan noko form for plan. Det er noko anarkistisk over heile byen, i negativ forstand. Kan ikkje tenke meg at seriøse arkitektar vil sette igjen noko minne for ettertida i denne byen! Byen har fleire hotell pr. innbyggjar enn nokon annan by i Europa. Ikkje så rart, når den tek imot like mange folk pr år som det er innbyggjarar i Noreg!

Koooselig.. eller? Billeg for folk flest ville kanskje andre sei. Her får du leigenheit for ein halv million kroner.

Gran Hotel Bali er dessutan Spanias høgaste bygning (210 meter) og Europas høgaste hotell med 52 etasjer. Benidorm kan dessutan ta 300.000 gjester til sine restaurantar og kafeer/pubar i høgsesongen og utelivet på kveldane er vide kjend, som eg skreiv på sida mi i september i fjor. Byen er og eit handle-eldorado, der ein kan kjøpe kva som helst frå

Bygging av høghusa til høgre stansa i fjor. Har sett lite aktivitet sidan!

... men her kan ein sjå at dei så smått er komen i gang att...

dei mange små tronge butikkane langs gatene. Her sel dei alt det du kan tenkje deg, importera frå Austen alt saman, som ellers i Europa. Det finaste med byen er jo stranda. Det var jo her den store utbygginga starta. Kommune hadde ein plan om å satsa på turisme på femtitalet, men eigde berre ei smal stripe langs stranda.

The British

Difor vart det store høge hus alt frå byrjinga. Dette har dei fortsatt med til i dag, og no er det fleire bygg som er kringsette med byggjekranar. Men dei er stille desse kranane. Det er ingen arbeidsfolk som byggjer lenger. Tomme betongskal, halvferdige grå skyskrapartårn står som spøkelse-skulpturar etter kollapsen i byggmarknaden for to-tri år sidan. Det står hopetal av leigeheiter uferdige i byen, og fleire tusen tomme rundt omkring i og utanfor. Ja, heile bustadfelt ligg der som spøkelsesbyar. Her kan ein kjøpe billege bustadar med opptil 150.000 Euro (1,2 mill NOK) i avslag, men kven vil vel bu i ein spøkelsesby – huh-huh :-(

Standa er flott...Er dette motiv frå ein skyskraparby med 400.000 folk?

Det må jo nemnast at dei og har ein bitte liten gamleby, dei og...

Kan vere fint med høge hus og.... i solnedgangen i alle fall!

Høgt og lågt med laust og fast! Atlas y bajos!

Friday, May 28th, 2010

Puig Campana enno ikkje beseira, men det skjer vel snart - Eller kva meiner du Unni Elisabeth?

Falke har vært her i nesten to veker. Men han er reist nå. Han dro den 22. mai og er attende i Skjold på militærbrakka no. Det blir alltid mykje aktivitetar når han er i nærleiken! Me har bevega oss høg og lågt, bokstaveleg tala! Me har ikkje klart å kome oss opp på Puig Campana enno (1408m høgd – 14km tur) Hadde konkrete planar med Falke, men det blei ikkje tid. Me kom oss rundt omkring i området saman med han, men me som bur her har ennå nokre veker igjen før me sett nasen heimover til Noreg (eg og KK iallefall). Det blir varmare og varmare for kvar dag no. Den siste tida har det vore 26 grader det meste av dagen.

Vann i Polop kjem frå Berniafjella. I ein vannpost med 100 kranar tappar eg drikkevatn.

Godt drikkevatn

Etter dykkinga for to veker sidan har er gjort lite som der er verd å skrive om, men noko har me gjort, forskjellig laust og fast om ein kan sei det sånn..Me var ein tur til Polop og Callosa de Sarria. Den fyrste plassen som heiter Polop, har eg har vitja mange gonger gjennom dei siste månadene. Har fått mange fine fotomotiv herfrå. I Polop henta me 20 liter med drikkevatn. Me fekk eit tips om at vatnet her smaka så godt, så det ville me prøva! Den andre plassen, Callosa de Sarria var ute på landsbygda der me henta Kitty Karin, Sandra og Sara hos veninna Sofia. Familien hennar kjøpte huset for sju år sidan og har bygd det om til eit spanande bustad og atelier. Dei hadde 5 mål med frukttrer. Mest niespros trur eg. Me smaka på nokre av desse gode fruktene som me ikkje har sett noko til i Noreg. Dei smaka ein mellomting mellom fersken og aprikos, men kanskje litt meir søte.

Huset til nokre vener av Kitty Karina ligg utanfor Callosa de Sarria.

Niespros søt frukt.

Falke lika niespros

Ellers så har eg og Falke køyrd rundt om kring, til Altea for ein knivbutikk, kjøpt nokre datadingsar og Falke har  fått med seg Denia. Her har eg ikkje vært før. Denne byen ligg 50 minuttar køyring nord frå der me bur. Stor by med 40.000 innbyggjarar. Det fins ei middelalterborg (Castillo de Denia) sentralt i byen, og ein koseleg gamal bydel ned mot sjøen. Falke vill undersøkje leige av firehjuls motorsykkel, for terrengkøyring. Eg trur han vart litt skuffa, det var ikkje akkurat den store utfordringa for han som ville ha hard kjøring med flyging på bakketoppane og ikkje ein “sundagstur for pensjonistar” som dei la opp til her.

Casillo del Denia. Borg bygget i mellom 1100 og 1200-talet.

Falke var på perm frå den norske forsvaret.

Alt i alt ein fin tur for Falke. Neste vitjing frå Noreg blir Sally som kjem i slutten av juni. Det er ein månad til det. Stille og rolege dagar for meg frametter. Kanskje eg kan skrive mykje no, sjølv om det er hard å jobbe i varmen … 8-) Det hadde jo vært fint om det kom nokon, sånn heilt overraskande no i juni! Me kan jo håpa……

I Altea fann Falke ein butikk der han fann mykje fint! Kjøpte noko til Leatherman'en sin.

Dei siste dagane har det vore verkeleg varmt her. Det er norske sumar-temperaturar! Då har det hendt fleire gonger at me har teke ein natt eller to på taket! Her i Tita har me ein takterrasse som det er fint å sole seg på om dagen, og fredeleg og avkjølande å sove på om natta! Den som kjem på vitjing kan få prøva!

Under ein høgare himmel! Her på taket er det flott å sova!

Neste oppdatering frå oss kjem den 31.5 og 4.6., for dei som venter på det :-)

Vårløysinga i Granada! Primavera en Granada!

Tuesday, May 25th, 2010

Så har med drege til Granada igjen.  Hovudstaden i provinsen med same namn. Byen ligg ved fjellrekkja Sierra Nevada med toppar opp mot 3500 meter. Det var mellom anna her i desse fjella, eg og far min sykla i 1968. Det eg hugsar mest frå denne byen var sjølvsagt det fine palasset/borgen Alhambra – Det raude borgen, som det heiter oversett frå arabisk. Det er blitt ein skikkeleg turistmaskin sidan 1968, det er sikkert og visst. 2 millionar vitjar Alhambra kvart år. Men eg ser dei treng store inntekter for å halde dette så flott som det me såg no.

Alhambra borgen eller slottet fotografert den 4. april då me var der sist.

Me vitja Alhambra i påsken, Semana Santa, den største religiøse hendinga i Spania. Då var det mykje folk der. Tusenvis i gatene med de spesielle figurane og prosesjonane med kristusfiguarar. Dette såg me i Sevilla, Cordoba og i Granada. Me hadde planar om å vitje Alhambra sist gong, men fant for seint ut at me måtte tinga billett på førehand. Denne gongen fekk me hotellet til å gjere det for oss.

Denne hagen hugsar eg godt frå vitjing i 1968. Har film av meg herfrå.

Alhambra er eit viktig monument frå historisk tid som viser kulturelle og religiøse retningar gjennom byggestil frå midten av trettenhundretalet og fram til syttenhundretalet. Mykje av interiøra er utsmykka med flotte utskjæringar i STEIN, omtrent som me ser for oss ein detaljert tapet med blomster eller ornament.

Fontene

Alhambra ei eit stort område med bygningar og parkar i forskjellig storleik.

Falke innramma i mauriske ornamenter.

Utskjeringane er imponerande handtverk. Me såg dei også i Sevilla og Cordoba, som og er byar merkte av den store påverknaden frå arabisk (maurisk) kultur. Det var flott å sjå, men ikkje så imponerande som me hadde førestilt oss. Det var vel så fint Sevilla og Cordoba.
Hagane derimot var utsøkte og spesielle. Eg trur eg ikkje har sett like nokon stad i verda. Og me kom på det rete tidspunktet og. På våren, då alle blomster og trer er metta i sine mest intense fargar. Det var ei syn å sjå og ikkje minst var lukta av alle blomane ei spesiell oppleving!

Snakk om edens hage. Her gnistra fargane rundt om oss og for ei deilig lukt!

,Kitty Karina var måteleg lite interessera. Ho meiner ho allereie har sett dette før (!). Falke fylgjer med, oppteke av historie etterkvart. Han har vært det sidan me var i Kina i 2004. Ekstra interessant for han var alle dei spesielle trea som var rundt omkring i dei mange hagane.

Dette romantiske motivet kunne jo brukast til ein veggpryd kanskje?

Falke han studera dei mange trea med sit profesjonelle aboriskblikk!

Falke såg på planter og tre med sitt profesjonelle aboristblikk!

Me såg jo byen og. Den var finare enn sist gong. Då budde me like ved ein motorveg og me såg mest store bustadblokker rundt oss. Denne gongen vitja me eit hotell nærare gamlebyen og Alhambra-slottet. Rundt oss var det berre fine hus gamle som nye, og flotte parkar!

Unni var med meg og handla to fine lamper maurerlamper.

Coscos er sjølvsagd mat når ein reiser til slike gamle mauriske plassar.

Unni og Sierra Nevada.

Hotellet

Hotellrommet.

Valmuer på vegen.

Turen attende til Albir var på 485 kilometer.

Blomtereng, våren er her.

Det gjekk raskt unna. Me fekk eit lite uhell undervegs, då vindusruta på venstre ikkje ville kome opp. Det var vindusheisen som hadde streika. Det vart tur heim med mykje vind i håret ! Vegen mellom Granada og Alicante byr på mykje fint og kontrastfylt landsskap. Og eg meiner dette må vere den finaste årstida åsjå denne delen av Spania! Uten tvil!

Og så eit lite farvel (eller på gjensyn) med dette bilete frå ein av dei mange fontenane i byen:

Hasta Pronto Granada.

Og ei lita oppmoding til sist! Kom med kommentarar (trykk på comments nedfor her) om det er noko dykk vil uttrykkje om bileta eller kva eg skriv om! De er visst berre familien vår som har skrive i det siste! Set veldig pris på å få nokre ord frå andre og, me lurer og korleis det går med dykk i Noreg - i Bergen, Stavanger og Oslo.