Font del Algar – ei turistfelle i naturen.

Det har blitt mange turar de siste vekene. Me reiste til Font del Algar.Dette er ei typisk turistfelle, men det var jo kjekt å få seg ein kald dukkert i elva. Eit slikt anlegg me såg her ville ikkje ha vore bygd i Noreg.

Font de Algar er blitt ei tursistfelle - her var mykje av naturen øydelagt.

Ein kan sei at her hadde dei øydelagt naturen for å gjere den tilgjengeleg for folk flest. Eg trur nok turen til Preikestolen i Noreg hadde blitt sers annleis som naturoppleving om de hadde gjort som her!

Font del Algar. Magnet for den badeglade.

Det var fint ver og varmt denne dagen. Så varm at eg måtte ta meg nokre symjeturar i den kalde vatnet. Det var litt utfordrande å symje inn til fossen. Noko overraskande å kjenne kraften i vatnet som trefte megdå eg kom under fossen!

Fossekallen - eller kanskje det er draugen?

Unni er ikkje den fyrste som hopp uti når vatnet er kaldt, men denne gongen slo ho til….Kitty Karina og Olav Petter haldt seg til forsiktig vassing i elva… (pinglete – spør du meg).

Unni Elisabeth overaska med å kaste seg uti 18 grader kaldt vatn!

 vassa i det krystallklare vatnet...

Olav Petter og Kitty Karina vassa i det krystallklare vatnet...

Tur til Puig Campana, til toppen….eller?

Puig Campana, dette fjellet vil me opp på!

Fjellet reiser seg storslått og utfordrande!

I 10 månader har eg hatt ynskje om å kome meg opp på Puig Campana (1408 meter over havet). Det var ein god moglegheit då Olav Petter kom hit i forrige veke. Me rusta oss godt til turen, det var varmt, omkring 30 grader då med reiste frå bilen.

Finestrat og Puig Campana, 1408 m.o.h.

Olav Petter og Skjalg før den store styrkjepøven... Toppen i bakgrunnen.

Me fylde instruksjonar frå eit turbok me kjøpte for ei stund sida. Det blei litt forvirrande, ettersom det som stod skrive var uklart og mangfullt. Etter å ha fylgd dei merka løypene, kom me opp til kring 950 meter.

Då hadde me gått i 2 timar og var halvvegs. I boka stod det at heile turen tok 4,5 timar, men då forstod me at det var noko som ikkje stemte. Turen rundt fjellet er på 14 kilometer. Det er mykje, når ein og skal stige 1000 meter. Varmen var intens. Me hadde med oss 4,5 liter vatn og det gjekk med – fort. Eg stogga fleire gonger for å taka bilete. OP og Unni gjekk vidare og då eg skulle sette opp tempo og ta dei igjen merka eg at eg ikkje er i så god form lenger …eller kan det vere varmen…hrmm…Jo – me seier det!  Det er kanskje ein orsak til at det ikkje er nokon som går til toppen på denne tida av året.

Hjartebank og pustevanskar i 30 graders varme tvinga meg til å setje ned tempoet.  Me kom oss opp til kring 950 meter då me innsåg at dette klara med ikkje denne dagen. Ein stor brønn vekte vår merksemd, ein steinsett konstruksjon som me undra oss svært over.  Kunne det vere ein del av eit eldre vatnings-system høgt her opp rett under det bratte fjellet. Vel – me sette kursen heimover og bruka nesten to timar på å kome oss attende til bilen. Det var framleis varmt, så me tok oss tid til å sjå den flotte floraen. Mange fine fotomotiv. Om me ikkje nådde toppen så hadde det like fullt vore ein fantastisk tur med mykje flott natur.

Mykje fint å sjå på nerturen...

Vitjing og FotballVM-Visitas y el fútbol!

No har me berre ei veke igjen her i Albir før me set nasen heimover. Kitty Karina dreg med fly, Unni Elisabeth og Skjalg køyrer flyttelasset til Stavanger den 4. juli.

Og så har me fått besøk igjen, som eg skreiv i forrige veke. Olav Petter har hatt varme og avslappande dagar saman med oss der me har farta rundt på fotballbarar (!) Dykk forstår han Olav Petter fortalde oss at det var noko som heitte VM i fotball i Sør-Afrika. Det visste me ikkje noko serleg om, men han klara å få oss med på eitt par kampar med Spania som deltakar. Då hadde installera oss i ein Spansk ølstoge og det vart det så mykje liv (og støy) at eg måtte gå ut på gata.

Spanjolene er veldig glade for tida!

Dei vaksne viser stor entusiasme for Spania sin innsats i fotball-VM....

...og dei små er med på leiken!

Kitty Karina har skaffe seg drakt og flagg for ho meiner at Spania vinn VM. Ho skal sjå finalen (med Spania) i Stavanger den 11. juli og har utstyra seg vel for dette. Ellers så har me reist omkring med gjesten vår, som hadde preferansar for både Harley Davidson og fleire turar i omgivnaden. Eg skal skrive meir om ein av desse turane som vart litt annleis enn det me hadde venta…

OPPDATERA tysdag kveld:  I kveld sat eg aleine heime og såg på Spania-Portugal! Unni Elisabeth og Sally (ny vitjing) var på Benidorm Palace og såg på danse-sangshow. Rett nok vaska eg skap og hyller i leilegheita samstundes…men det må vel vere ein sensasjon…eller kva meiner du Jan Morten?

Skjalg med 4 nye kamera på ein dag! Un dia – Quatro nuvo cameras!

For to veker sidan blei eg fråstole mitt D-80 Nikon kamera. Det skjedd på ein kafe her i Albir, medan eg sat saman med Unni og 4 vener. Ein pirat-DVD-seljar stakk av med kamera, nok ein tjuvbande på oppdrag i området. Det har gjort at eg ikkje har teke noko gode bilete dei siste 14 dagane, men måtte nøye meg med Unni Elisabeth sitt Panasonic kamera.

Ein nøgd Skjalg med ikkje mindre enn to nye kamera! Eit røvarkjøp! Fann eitt til etter frukosten!

Eg har forsikring på utstyret mitt, men har ikkje fått svar frå Vesta om dei dekkjer tapet. Idag var Unni og eg ein tur på loppemarknad i Benidorm. Der var eg så heldig å få med TRI nye kamera. Desse var rett nok ikkje av siste modell, som dykk kan se av bileta, men dei er jo brukbare! Må

Zeiss Ikon

Kodak Brownie

polaroid

berre skaffa film! Dei eine er eit Zeiss Ikon Nettar, eit belgkamera frå 1937. Eit klenodium spør du meg! Eg hugsar far min Steinar hadde eitt likande kamera, ein Voigtlander frå omtrent same tida. Ei kamera som kunne ta 120-rullfilm for dei som hugsar det! Eg har saktens framkalla nokre av desse fimane i åras løp!  Det andre kamera er eit Kodak Brownie Flash B fra 1958.  Dette tek og rullfilm, i 120 format. Brownie er eit svært enkelt kamera, det var den tidas Instamatic, som alle hadde. Men dette eg kjøpte var totalt ubruka. Eit funn! Kjekt dette og ikkje nok med det så kom eg over eitt Polaroidkamera, Polaroid Vision. Som kjent har dei slutta å laga film til desse kamera, men det er visst noko nytt på gang i Nederland. Nokre entusiastar har kjøpt fabrikk og maskinar og vil produsere frå 2011. Eg har nokre gamle fotoapparat og filmkamera heime, så no må eg skaffe meg ein plass eg kan vise fram samlinga mi!! Historia om mine tri fotoapparat stoggar ikkje her! Nei, nei. Klokka 14 møtte me Olav Petter på cafe i Albir! Han hadde med seg eit flunka nytt Nkon D90 frå Stavanger.

Unni Elisabeth vart veldig overraska kven ho møtte på kafeen!

Olav Petter tok på jeg jobben med å skaffe meg eitt nytt Nikon D90 kamera frå Noreg.

Han hadde kjøpt dette på fredag i Stavanger for å erstatta det tapte kamera mitt! Kjekt med gode vener som stiller opp når ein har treng det! Då Olav Petter sat der på kafeen i Albir, visste Unni Elisabeth ingenting om dette besøket. Eg har visst dette sidan 6 juni og kunne sjølvsagt be han om ei slik teneste… Olav Petter har jo prøvd å kome seg her til Spania før men blei stogga av oskja frå Eyjafjallajökull. No hadde det mest gått i vasken for andre gong! Streiken i Noreg førde det mykje problemer for hans tur til Spania, men no er han her – og blir ei veke – før Sally Lywood kjem den 26. juni. No skal me ut å eta og gå på opera i Villa Joyosa.

Ein glad fotograf med nytt kamera!

Odin og Helene er på reise i USA, Sjå innom sida hans frå USA…om hans fobi for politi!

Fleire minner frå siste Noregs-tur

Det er mange minne eg ikkje får skrive om og mange bilete er aldri får bruka. Det er litt dumt, men det er berre å skrive og leggje dei ut. Lage ei interessant soge og lage eit innlegg. De får eg gjere…dette er mest for dei nærmaste vener og familie, berre så det er nemnt.

Eg fekk henta Åsne, Siv, Steinar og Gry på flyplassen. Dei kom frå Rita i California.

Eg ser det er ein fast skare av brukarar som les sida mi det er desse er eigentleg skriv for. Nokre få slengarar kjem det utanfrå, men dei fleste kjenner jo meg, Unni eller Kitty Karina.

Eg sit og ser på NRK. Me har faktisk NRK-kanalar her. No sender dei ein fersk dokumentar om vulkanen Eyjafjallajökull. Den siste turen blei mykje lengre enn planlagt. Alle veit vel grunnen til det. Eg var i Noregs frå 8. april til 23. april, ei veke lengre enn planlagd.

Cate snakkar med Unni

56-årsfeiring

Ringdans OP og Oy

Olav Petter skulle vere med ,men han måtte avlyse turen sin til Spania fordi han ikkje var sikker om han kom seg heim att til arbeidet sitt i Nordsjøen. Me var i Kviteseid på hans 57.årsdag  Ti år sidan OP var der sist. Eg feiraåremålsdagen min den 19. april saman med Todd, Oy og OP. Koseleg det. Noko eg og sette veldig pris på var kinoturen eg hadde med søstrene mine. Eg trur det må vera fyrste  gong at me alle har gått på kino saman! Me såg den morosame filmen «Ein ganske snill mann». Magne Risa, den kjende globetrottaren var og heime og eg vitja han den 20. april.  I den lille raude bua si viste eg han den nye datamaskinen eg kjøpte dagen før. Jo, eg måtte jo ha meg ei bursdagsgave og det vart ein ny berbar maskin som eg sjølvsagt har installera Linux Ubuntu på.  Det var berre surt å måtte betale 1000 kroner ekstra for eit OS (Windows Vista) eg berre skulle sletta!  Magne han var og ramma av flystansen. Magne han venta på fly til Chengdu i Kina. Ein spanande by Unni eg, Falke og Kitty Karina vitja i 2004. Han ville vidare til Tibet på denne nye jernbanen over tundraen, 3500 meter over havet… Den jernbanestrekninga som ligg høgast i verda. Unni vert nok «misunneleg» når ho les det!

Mange sitt kontor

Bua til Magne

Kjekt å vere på besøk hos han igjen, i det litle huset på Risa. Etter nokre dagar på overtid begynte eg å bli rastlaus. Eg nytta høve til å gjere litt arbeid og,  finne på noko eg kunne tene pengar på – og det gjorde eg. Det blei ein månad ekstra til Spaniabudsjettet det…

Aasny, Gry, Skjalg og Siv såg Ein ganske snill mann. På kino saman alle sysken for fyrste gong!

Hanna og Skjalg. Ho vert 92 på måndag den 26. april og held seg godt!

Det er ny veke snart. Men fyrst vert det helg. Me ser fram til laurdag. Då får me besøk frå Stavanger. Det er Eimund og Åshild som kjem. Det gler me  oss mykje til. Dei skal vere her hos oss i 4 dagar, så skal dei ta resten av veka i Alicante. Og på onsdag kjem det nok eit besøk som me alle tri har venta lenge på…