Benidorm – elska og hata by – odiado y amado

Byen og skyskraparane vert små når ein ser byen frå fjella bak!

Europas høgaste hotel er 210 meter høgt. Her tar dei 50 kroner for ein tur med heisen.

I byrjinga av 50talet var Benidorm senter for tunfiske i Spania og hadde omlag 3000 innbyggjarar. Heile kommunen var planta med oliventre og sitrusfrukter før Plan General de Urbanismo blei vedteke i 1956. Dei hadde sett for seg ein skikkeleg by med mykje parkar, men dei hadde visst ikkje skikkeleg styring på utbygginga og arealet som blei byggja på vart  mellom 1956 og 1964 150 gonger større enn dei hadde tenkt – politikarene i 1956. Og dei neste 20 åra auka utbygginga med ikkje mindre enn 760 %!

Noko livlaust her. Ville du bu her?

Her er det ialle fall litt liv ser det ut til....

Det var sjølvsagt charterturismen som betala for denne enorme byggeaktiviteten. 4 millionar turistar kom det til Benidorm i 2008. Blokkene som vart bygde opp gjennom åra blei sett opp langs med den flotte stranda og let mange få utsikt til sjøen. Det kan hende det var eit kriterium for planen. Mange ser heller på denne planen som ei katastrofe for byen. Men Benidorm er ein viktig kjelde for inntekt på Costa Blanca og er den største turistmaskinen i Comunidad Valencia.

Room with view!

Helt topp!

Eg skreiv ein del om Benidorm då me kom til Spania i september.  Skreiv ein del om harry/partybyen. Når ein kjem landevegen på AP7 er det byens «skyline» ein ser fyrst på fleire kilometers avstand. Byen har mange høøøge bygningar. Benidorm ser ut som ein by som ynskjer å vere Las Vegas og New York samstundes. Dei bygger høgre og høgre. Byen er ein festby men og musikkby. Eg forstår at jazz er viktig her og det er eit stor musikkmiljø, med fleire festivalar i løpet av året.

Benidorm har arkitektur med kontrastar. Kor dei tek inspirasjon frå er det ingen som veit!

Arkitektonisk er Benidorm verd ei studie. Det meste av bygningar er overdimensjonert. Det kan se ut som om utbyggjarane har prøvd å overgå kvarandre om å konstruera dei høgaste bygningane. Bystrukturen ser på ein lekmann som han er tilfeldig og utan noko form for plan. Det er noko anarkistisk over heile byen, i negativ forstand. Kan ikkje tenke meg at seriøse arkitektar vil sette igjen noko minne for ettertida i denne byen! Byen har fleire hotell pr. innbyggjar enn nokon annan by i Europa. Ikkje så rart, når den tek imot like mange folk pr år som det er innbyggjarar i Noreg!

Koooselig.. eller? Billeg for folk flest ville kanskje andre sei. Her får du leigenheit for ein halv million kroner.

Gran Hotel Bali er dessutan Spanias høgaste bygning (210 meter) og Europas høgaste hotell med 52 etasjer. Benidorm kan dessutan ta 300.000 gjester til sine restaurantar og kafeer/pubar i høgsesongen og utelivet på kveldane er vide kjend, som eg skreiv på sida mi i september i fjor. Byen er og eit handle-eldorado, der ein kan kjøpe kva som helst frå

Bygging av høghusa til høgre stansa i fjor. Har sett lite aktivitet sidan!

... men her kan ein sjå at dei så smått er komen i gang att...

dei mange små tronge butikkane langs gatene. Her sel dei alt det du kan tenkje deg, importera frå Austen alt saman, som ellers i Europa. Det finaste med byen er jo stranda. Det var jo her den store utbygginga starta. Kommune hadde ein plan om å satsa på turisme på femtitalet, men eigde berre ei smal stripe langs stranda.

The British

Difor vart det store høge hus alt frå byrjinga. Dette har dei fortsatt med til i dag, og no er det fleire bygg som er kringsette med byggjekranar. Men dei er stille desse kranane. Det er ingen arbeidsfolk som byggjer lenger. Tomme betongskal, halvferdige grå skyskrapartårn står som spøkelse-skulpturar etter kollapsen i byggmarknaden for to-tri år sidan. Det står hopetal av leigeheiter uferdige i byen, og fleire tusen tomme rundt omkring i og utanfor. Ja, heile bustadfelt ligg der som spøkelsesbyar. Her kan ein kjøpe billege bustadar med opptil 150.000 Euro (1,2 mill NOK) i avslag, men kven vil vel bu i ein spøkelsesby – huh-huh 🙁

Standa er flott...Er dette motiv frå ein skyskraparby med 400.000 folk?

Det må jo nemnast at dei og har ein bitte liten gamleby, dei og...

Kan vere fint med høge hus og.... i solnedgangen i alle fall!

GRAND PRIX sett frå Spania – Grand prix visto desde España

God stemning her på berget.

Unni heier!

Datanerd i på GP-kvelden

Jo me har jo sett på programmet. Eg blei jo personlig veldig imponert av denne katalanske tilskodaren Daniel Diges (Jimmy Jump) som kuppa showet for Spania! Jentene her i stua var jo veldig imponerte av pauseinnslaget der alle tri  såg kvarandre (i alle fall Kitty Karina og Sara!) då dei dansa på skjermen frå Alfaz del Pi. Det var der fyrste innslaget dykk såg!

Heia Noreg frå Spania

Med flagget i panna skal med me vinna...eller?

Her har Kitty Karina sett seg sjølv danse på TV.

Alt i alt eit flott GP-show der me fekk god utteljing for jentene våre sin innsats i danseopptrinnet frå Alfaz del Pi!

Kitty Karina og Sara står mitt i flokken her under opptakan 3. mai.

Sara og Kitty Karina i ein liten pause-augneblink.

Høgt og lågt med laust og fast! Atlas y bajos!

Puig Campana enno ikkje beseira, men det skjer vel snart - Eller kva meiner du Unni Elisabeth?

Falke har vært her i nesten to veker. Men han er reist nå. Han dro den 22. mai og er attende i Skjold på militærbrakka no. Det blir alltid mykje aktivitetar når han er i nærleiken! Me har bevega oss høg og lågt, bokstaveleg tala! Me har ikkje klart å kome oss opp på Puig Campana enno (1408m høgd – 14km tur) Hadde konkrete planar med Falke, men det blei ikkje tid. Me kom oss rundt omkring i området saman med han, men me som bur her har ennå nokre veker igjen før me sett nasen heimover til Noreg (eg og KK iallefall). Det blir varmare og varmare for kvar dag no. Den siste tida har det vore 26 grader det meste av dagen.

Vann i Polop kjem frå Berniafjella. I ein vannpost med 100 kranar tappar eg drikkevatn.

Godt drikkevatn

Etter dykkinga for to veker sidan har er gjort lite som der er verd å skrive om, men noko har me gjort, forskjellig laust og fast om ein kan sei det sånn..Me var ein tur til Polop og Callosa de Sarria. Den fyrste plassen som heiter Polop, har eg har vitja mange gonger gjennom dei siste månadene. Har fått mange fine fotomotiv herfrå. I Polop henta me 20 liter med drikkevatn. Me fekk eit tips om at vatnet her smaka så godt, så det ville me prøva! Den andre plassen, Callosa de Sarria var ute på landsbygda der me henta Kitty Karin, Sandra og Sara hos veninna Sofia. Familien hennar kjøpte huset for sju år sidan og har bygd det om til eit spanande bustad og atelier. Dei hadde 5 mål med frukttrer. Mest niespros trur eg. Me smaka på nokre av desse gode fruktene som me ikkje har sett noko til i Noreg. Dei smaka ein mellomting mellom fersken og aprikos, men kanskje litt meir søte.

Huset til nokre vener av Kitty Karina ligg utanfor Callosa de Sarria.

Niespros søt frukt.

Falke lika niespros

Ellers så har eg og Falke køyrd rundt om kring, til Altea for ein knivbutikk, kjøpt nokre datadingsar og Falke har  fått med seg Denia. Her har eg ikkje vært før. Denne byen ligg 50 minuttar køyring nord frå der me bur. Stor by med 40.000 innbyggjarar. Det fins ei middelalterborg (Castillo de Denia) sentralt i byen, og ein koseleg gamal bydel ned mot sjøen. Falke vill undersøkje leige av firehjuls motorsykkel, for terrengkøyring. Eg trur han vart litt skuffa, det var ikkje akkurat den store utfordringa for han som ville ha hard kjøring med flyging på bakketoppane og ikkje ein «sundagstur for pensjonistar» som dei la opp til her.

Casillo del Denia. Borg bygget i mellom 1100 og 1200-talet.

Falke var på perm frå den norske forsvaret.

Alt i alt ein fin tur for Falke. Neste vitjing frå Noreg blir Sally som kjem i slutten av juni. Det er ein månad til det. Stille og rolege dagar for meg frametter. Kanskje eg kan skrive mykje no, sjølv om det er hard å jobbe i varmen … 😎 Det hadde jo vært fint om det kom nokon, sånn heilt overraskande no i juni! Me kan jo håpa……

I Altea fann Falke ein butikk der han fann mykje fint! Kjøpte noko til Leatherman'en sin.

Dei siste dagane har det vore verkeleg varmt her. Det er norske sumar-temperaturar! Då har det hendt fleire gonger at me har teke ein natt eller to på taket! Her i Tita har me ein takterrasse som det er fint å sole seg på om dagen, og fredeleg og avkjølande å sove på om natta! Den som kjem på vitjing kan få prøva!

Under ein høgare himmel! Her på taket er det flott å sova!

Neste oppdatering frå oss kjem den 31.5 og 4.6., for dei som venter på det 🙂

Vårløysinga i Granada! Primavera en Granada!

Så har med drege til Granada igjen.  Hovudstaden i provinsen med same namn. Byen ligg ved fjellrekkja Sierra Nevada med toppar opp mot 3500 meter. Det var mellom anna her i desse fjella, eg og far min sykla i 1968. Det eg hugsar mest frå denne byen var sjølvsagt det fine palasset/borgen Alhambra – Det raude borgen, som det heiter oversett frå arabisk. Det er blitt ein skikkeleg turistmaskin sidan 1968, det er sikkert og visst. 2 millionar vitjar Alhambra kvart år. Men eg ser dei treng store inntekter for å halde dette så flott som det me såg no.

Alhambra borgen eller slottet fotografert den 4. april då me var der sist.

Me vitja Alhambra i påsken, Semana Santa, den største religiøse hendinga i Spania. Då var det mykje folk der. Tusenvis i gatene med de spesielle figurane og prosesjonane med kristusfiguarar. Dette såg me i Sevilla, Cordoba og i Granada. Me hadde planar om å vitje Alhambra sist gong, men fant for seint ut at me måtte tinga billett på førehand. Denne gongen fekk me hotellet til å gjere det for oss.

Denne hagen hugsar eg godt frå vitjing i 1968. Har film av meg herfrå.

Alhambra er eit viktig monument frå historisk tid som viser kulturelle og religiøse retningar gjennom byggestil frå midten av trettenhundretalet og fram til syttenhundretalet. Mykje av interiøra er utsmykka med flotte utskjæringar i STEIN, omtrent som me ser for oss ein detaljert tapet med blomster eller ornament.

Fontene

Alhambra ei eit stort område med bygningar og parkar i forskjellig storleik.

Falke innramma i mauriske ornamenter.

Utskjeringane er imponerande handtverk. Me såg dei også i Sevilla og Cordoba, som og er byar merkte av den store påverknaden frå arabisk (maurisk) kultur. Det var flott å sjå, men ikkje så imponerande som me hadde førestilt oss. Det var vel så fint Sevilla og Cordoba.
Hagane derimot var utsøkte og spesielle. Eg trur eg ikkje har sett like nokon stad i verda. Og me kom på det rete tidspunktet og. På våren, då alle blomster og trer er metta i sine mest intense fargar. Det var ei syn å sjå og ikkje minst var lukta av alle blomane ei spesiell oppleving!

Snakk om edens hage. Her gnistra fargane rundt om oss og for ei deilig lukt!

,Kitty Karina var måteleg lite interessera. Ho meiner ho allereie har sett dette før (!). Falke fylgjer med, oppteke av historie etterkvart. Han har vært det sidan me var i Kina i 2004. Ekstra interessant for han var alle dei spesielle trea som var rundt omkring i dei mange hagane.

Dette romantiske motivet kunne jo brukast til ein veggpryd kanskje?

Falke han studera dei mange trea med sit profesjonelle aboriskblikk!

Falke såg på planter og tre med sitt profesjonelle aboristblikk!

Me såg jo byen og. Den var finare enn sist gong. Då budde me like ved ein motorveg og me såg mest store bustadblokker rundt oss. Denne gongen vitja me eit hotell nærare gamlebyen og Alhambra-slottet. Rundt oss var det berre fine hus gamle som nye, og flotte parkar!

Unni var med meg og handla to fine lamper maurerlamper.

Coscos er sjølvsagd mat når ein reiser til slike gamle mauriske plassar.

Unni og Sierra Nevada.

Hotellet

Hotellrommet.

Valmuer på vegen.

Turen attende til Albir var på 485 kilometer.

Blomtereng, våren er her.

Det gjekk raskt unna. Me fekk eit lite uhell undervegs, då vindusruta på venstre ikkje ville kome opp. Det var vindusheisen som hadde streika. Det vart tur heim med mykje vind i håret ! Vegen mellom Granada og Alicante byr på mykje fint og kontrastfylt landsskap. Og eg meiner dette må vere den finaste årstida åsjå denne delen av Spania! Uten tvil!

Og så eit lite farvel (eller på gjensyn) med dette bilete frå ein av dei mange fontenane i byen:

Hasta Pronto Granada.

Og ei lita oppmoding til sist! Kom med kommentarar (trykk på comments nedfor her) om det er noko dykk vil uttrykkje om bileta eller kva eg skriv om! De er visst berre familien vår som har skrive i det siste! Set veldig pris på å få nokre ord frå andre og, me lurer og korleis det går med dykk i Noreg – i Bergen, Stavanger og Oslo.

På djupt vatn, i Middelhavet – En aguas profundas! Falke og Skjalg dykkar!

Husk du kan trykje på bileta. Ein gong, store, ein gong til ennå større!

Oppdatera torsdag kl. 13.58: Sjå Falke med beviset!

Åshild og Eimund reiste og det blei stille. Falke har vært her ei veke. Kosa seg i varmen og med kontrasten til det strenge soldatlivet på Skjold i nord Noreg. Han har vært stille, det vil seie han har lese mykje den siste tida!

I stua

På hotell-terrassen

Me tinga dykkarkurs for han, så har har nytta høvet til å førebu seg vel. Frykteleg vel. Han les og les, strekar og fargar i boka si om dykking. Han har snart lesa og fargelagd heile den 260 sider lange læreboka, så eg trur han tek kurset denne veke med den største lettsamd. Dei siste dagane har eg sitt han lese ute og inne, på kafear, parkar, om kvelden dagen og natta! Nå den karen har bestemt seg for noko så går det slik! Det er både sikkert og visst!

På benken

På cafe....litt trøtt!

Kurset Falke tek er det same som eg to omlag 22 år sidan! Har har ikkje dykka sidan den tida, så eg må friske opp kunnskapen min og gjere eit dykk eller to slik at eg er «kompatibel». Det er det som no står for tur. Falke han har lese seg opp og eg må vel be han eksaminere meg litt på teorien, tenkjer eg!  I dag tirsdag, så har han fyrste dag med undervisning og pratisk dykking. Han fekk seg et prøvedykk i Calpe for nokre månader sidan, då han vitja oss sist i septemeber. Det ga meirsmak, så no tek han Padi sitt ordinære sertifikat og tørrdraktsertifikat, som han og kan nytta i Norge (over heile verda).

Det er viktig med instruksjon før første dykket.

Det er et nokså omfattande kurs Falke skal gjennom. Det er ein del teori (boka er på 260 sider) Det er mykje sikkerheit og prosedyrar som skal innøvast og det er mykje utstyr å halde greie på.

Instruktøren.

Ventil

Ventilluft.

Munnstykket.

Teori er viktig!

Teori er viktig!

Instruktøren heiter Guido og er frå Tyskland. Han har drive  Greenwich Diving i mellom Calpe og Altea i 4 år. Dei har ein fin heimeside, kikk inn der. Der ligg og fleire bilete frå vårt dykk den 19. mai! Falke sitt PADI kurs går over 4 dagar. Det er eit intensivt kurs som krev mykje lesing på kort tid og dei tek 4 dykk med instruktør. Fyrst Open Water Diving og så Tørrdraktkurs. Han må ha begge desse kursa for å dykke i Noreg -der det er så kaldt i vatnet! Siste kurset er mest teori, eit dykk med tørrdrakt og eksamen på fredag. Eg har desse formalitetane og trong berre oppfrisking. Eg fekk prøva meg på mitt fyrste dykk i dag! Fyrste dykk på 22 år!! PADI-sertifikatet mitt er frå 1988 – to år før Falke vart fødd.

Sertifikatet frå 1988

Livstidsdokument!

Våren 1988 gjekk eg på kurs hos Siddis Dykkeskole, Eg hugsar me dykka ved Helgøysund den gongen. Det var med ei viss forventning at eg tok på meg utstyr og tok dei fyrste instruksjonar frå Guido, den tyske læraren. Etter at me drog ut med dykkarbåten, blei me delt i to grupper med kvar vår instruktør. Engelsk Goeff var med oss (Falke, eg og Terje – ein annan nordmann).

Nesten klar for 12 meters djup.

Uti vatnet måtte eg justere maska mi fleire gonger. Me fann ut at den var i det minste laget. Det kom vatn inn heile tida. Etter at dette var gjort gjekk me ned til 10 meter der me gjorde fleire øvingar, slik som vatn i maska, ta av maske, miste og finne pusteventil.

Ok! ..(foto: Melissa)

Skjalg til v. (foto: Melissa)

Obligatoriske øvelser som er viktig å drille på for sikkerheit. Falke han er 20 år snart tar alt naturleg for fyrste gong (forresten han dykka jo her i Calpe i september i fjor), gamle Skjalg er 56 og klara seg godt i vatnet (meinar han sjølv!) Fyrste dykket var roleg men med noko famlande bruk av balansejusteringa med luftventilen. Eg gjekk litt for mykje opp og ned den fyrste halvtimen.  Etterpå gjekk alle øvingar som smurt på tolv meters djup.

Falke han trivs i vatnet, den vannpolo-guten som han er.

Det andre dykket tok vi etter ein halvtimes pause ombord i dykkarbåten. Då for eg i vatnet med Guido og eit tysk par. Det vart 45 minuttar med nærmast perfekt dykking. Me padla rundt omkring på botn nedfor dei bratte klippene mellom Altea og Calpe. Her var det flotte fargerike fiskar og fin vegetasjon på botn. Eg hadde problemer ein gong, med blybelte som ville ned på baken. Eg fekk hjelp til å stramme det rundt livet igjen. Det er herleg å føle denne vektlause tilstanden til kroppen, berre sveve mellom vatnskorpa og botn.

Skjalg etter andre dykket. Berre gode følelser!

No blir det berre å oppfordra Odin, Unni Elisabeth og Kitty Karina til å prøva seg. Kanskje nokre av venene våre? Er det nokon som blir med på neste dykk?

Falke på veg opp etter sit 4de dykk. På fredag får han utvida PADI-sertifikat

Månefisken var lett å fange i vannskorpa! Geoff kyssar fisken...

Her er beviset. Open Water Diver. Falke hadde eit resultat på 94,5% på prøva!

Gjennom oskjeskya kom dei.

Så kom Eimund og Åshild med fly frå Noreg. Og Falke, han kom i går kveld – 3 timer forseinka. Det er usikre tider for lufttransporten for tida! Åshild og Eimund hadde tinga billett til Alicante for mange månader sidan og var uroa om de i blei stogga av Eyjafjallajökull. Vel, det gjekk godt og dei kom her på laurdagen. Godt og varmt var det då dei kom og varmt var det då dei reiste i går.

Eimund og Åshild sette pris på varme dagar i syden! Her på tur til fyrtårnet i Albir.

Flotte, grusomme, sjarmerande og stygge Benidorm!

..og den rake motsetnaden, Polop, som berre er flott å vitje!

Før me kjørte dei til Alicante (for nokre dagar aleine) viste me dei rundt her i området. Albir, Altea, Benidorm og Guadalest hadde me blinka oss ut for dei 4 dagane dei var her hos oss. Eg trur dei lika dette veldig godt. Eimund sa faktisk fleire gonger at her ville han kome attende!

Det var jo fornøyeleg å sjå damene utfalde seg i marknaden i Benidorm, butikkar i Guadelest og Albir. Det er noko med dette handlesuget og damer. Eg trur Unni Elisabeth og Åshild fann kvarandre der.

Dette kjøpte Åshild

..og Unni denne!

Eg og Eimund fann kvarandre på den andre sida. Dykk må ikkje gløyme å lese det er skreiv om å handle, frå Cordoba for nokre veker sidan! Det kan fleire menn (og damer) kjenne seg igjen i! På sundagsmarknaden i Benidorm vart me gåande mellom hundrevis av boder og tusenvis av andre turistar i 25 graders varme. Unni og Åshild fann nokre små gåver til seg sjølve og andre og var svært så nøgde trur eg. Fint med litt glitter og stas…. Unni Elisabeth hadde og fått seg ein ny diamant her for ei veke sidan. Trykk på biletet og sjå på den flotte diamantringen (den ER ekte altså) … Så du kan sei her leve med i sus og dus med glitter og stas…

Eimund og Åshild i fangeholet i Guadelest.

Åshild og Eimund ved porten inn til Guadalest.

Her fann Åshild og Eimund mykje fint! Eimund han fekk seg ein hatt!

Ikkje berre shopping her nei. Me fekk prøva vinsmaking, eller var det sherry, eller port, eller likør?? På veg frå den spesielle fjell-landsbyen Guadalest stakk me innom ein plass der me fekk prøva all spesialitetar frå landbruksmarkene i område her. Ei oppleving det.

Guadelest, og på den andre sida låg eg og kvilte!

Det er kjekt med vitjing. Det er noko einsamt, spesielt for meg som ikkje ser så mange andre folk til kvardags. Veldig kjekt og snakka med dei gode venene våre frå Jåttå igjen. Me prøva verkeleg å sette dei i spania-stemning med å laga bacalao heime hos oss. Det er absolutt fyrste

Baccalao ala Hanna....

gong eg lagar denne spesielle middelhavsretten som har så sterk tilknyting til Norge. Eg var heldig og klarte å laga ein bacalao som eg hugsar frå mor mi sitt kjøken på sekstitalet. Bruka same oppskrifta, teken frå hovudet mitt. Eg trur faktisk han smaka likt. Og alle dei som spiste han syntes eg hadde vore heldig med debuten! Falke, som kom dagen etter, fekk og smaka. Han tykte det var ein god matrett han og. Som nemnt så var me rundt omkring mange plassar og synte gjestene våre plassen her. Eg trur nok dei kjem attende, kanskje til hausten og vitjar Unni Elisabeth når ho er aleine her fram til oktober?

Var det sherry?

..eller port?

No er dei på flott hotell i Alicante. Dei bur like ved havna eller porto som det heiter på spansk. Falke henta me då me køyrte dei til hotellet. Han hadde venta 2 timar ombord i flyet (Ryan Air) før det fekk lov å lette frå Haugesund. Han var ikkje nådig då han snakka om flyselskapet. I dei to lange timane fekk dei ikkje vått eller tørt. Og når han spurte om å kjøpe frukost, var dei utselde.  Falke han lar seg ikkje sette ut av slike bagatellar, han er jo i militæret og er van med meir enkle tilhøve slik sett.

Siesta på terrassen i Tita. Eimund har kjøpt seg siestahatt!

Det var frykteleg kjekt for Kitty Karina å møte bror sin att. Ho har snakka om dette i mange veker og hadde sett fram til denne dagen lenge og vel. Ettersom me hadde fylgd reiseplanane til Falke på nettet, så visste me om forseinkingane på førehand, så det blei ikkje så lenge å vente på flyplassen.

God å se deg Falke!

Gode syskjen!

Nå ventar 11 dagar med aktivitetar! Eg veit i alle fall at her kjem det ikkje til å stå stille nokon dag. Dei som kjenner Falke veit det inderleg vel! Så  no vert det nok ikkje nokre oppdateringar på sia mi før han er reist att. Han snakkar om dykking, offroadkjøring med motorsykkel, den som fylgjer med her får sjå!! Eg slenger meg nok i sjøen eg og med dykkardrakt skal du sjå!

Fin avslutning på ein lang dag. Litt dataspeling på Kitty Karina sitt rom.

Eg måtte berre ha med dette på slutten!

Fleire minner frå siste Noregs-tur

Det er mange minne eg ikkje får skrive om og mange bilete er aldri får bruka. Det er litt dumt, men det er berre å skrive og leggje dei ut. Lage ei interessant soge og lage eit innlegg. De får eg gjere…dette er mest for dei nærmaste vener og familie, berre så det er nemnt.

Eg fekk henta Åsne, Siv, Steinar og Gry på flyplassen. Dei kom frå Rita i California.

Eg ser det er ein fast skare av brukarar som les sida mi det er desse er eigentleg skriv for. Nokre få slengarar kjem det utanfrå, men dei fleste kjenner jo meg, Unni eller Kitty Karina.

Eg sit og ser på NRK. Me har faktisk NRK-kanalar her. No sender dei ein fersk dokumentar om vulkanen Eyjafjallajökull. Den siste turen blei mykje lengre enn planlagt. Alle veit vel grunnen til det. Eg var i Noregs frå 8. april til 23. april, ei veke lengre enn planlagd.

Cate snakkar med Unni

56-årsfeiring

Ringdans OP og Oy

Olav Petter skulle vere med ,men han måtte avlyse turen sin til Spania fordi han ikkje var sikker om han kom seg heim att til arbeidet sitt i Nordsjøen. Me var i Kviteseid på hans 57.årsdag  Ti år sidan OP var der sist. Eg feiraåremålsdagen min den 19. april saman med Todd, Oy og OP. Koseleg det. Noko eg og sette veldig pris på var kinoturen eg hadde med søstrene mine. Eg trur det må vera fyrste  gong at me alle har gått på kino saman! Me såg den morosame filmen «Ein ganske snill mann». Magne Risa, den kjende globetrottaren var og heime og eg vitja han den 20. april.  I den lille raude bua si viste eg han den nye datamaskinen eg kjøpte dagen før. Jo, eg måtte jo ha meg ei bursdagsgave og det vart ein ny berbar maskin som eg sjølvsagt har installera Linux Ubuntu på.  Det var berre surt å måtte betale 1000 kroner ekstra for eit OS (Windows Vista) eg berre skulle sletta!  Magne han var og ramma av flystansen. Magne han venta på fly til Chengdu i Kina. Ein spanande by Unni eg, Falke og Kitty Karina vitja i 2004. Han ville vidare til Tibet på denne nye jernbanen over tundraen, 3500 meter over havet… Den jernbanestrekninga som ligg høgast i verda. Unni vert nok «misunneleg» når ho les det!

Mange sitt kontor

Bua til Magne

Kjekt å vere på besøk hos han igjen, i det litle huset på Risa. Etter nokre dagar på overtid begynte eg å bli rastlaus. Eg nytta høve til å gjere litt arbeid og,  finne på noko eg kunne tene pengar på – og det gjorde eg. Det blei ein månad ekstra til Spaniabudsjettet det…

Aasny, Gry, Skjalg og Siv såg Ein ganske snill mann. På kino saman alle sysken for fyrste gong!

Hanna og Skjalg. Ho vert 92 på måndag den 26. april og held seg godt!

Det er ny veke snart. Men fyrst vert det helg. Me ser fram til laurdag. Då får me besøk frå Stavanger. Det er Eimund og Åshild som kjem. Det gler me  oss mykje til. Dei skal vere her hos oss i 4 dagar, så skal dei ta resten av veka i Alicante. Og på onsdag kjem det nok eit besøk som me alle tri har venta lenge på…

Unni Elisabeth har fått rektorjobb i Spania og dansar for 130 millionar TV-sjåarar!

Dette er ikkje ei Aprilspøk! Unni Elisabeth har fått tilbod om å taka over rektorstillinga på Costa Blanca Undervisning for nokre månader i haust. Dette har me grunna og tenkt på nokre veker og me er komne til at ho tek denne utfordringa og blir verande her fram til Oktober.

Dette er kolleger som Unni jobbar med. Frå august vert ho konstituert rektor på skulen!

Det vert jo og ei endring på planane våre for sumaren. Det blir meir tid i Noreg. Me tar over huset i Schancheholen den 1. August, så me tek ekstra lang ferie i Kviteseid. Tenkte me skulle bli der frå 8-10. juli – så om nokon ville vitja oss då, så er dykk velkomne! Unni dreg attende den 15 august. Kitty Karina og eg blir i Stavanger for skule og arbeid. Kitty Karina byrjar på Ullandhaug Ungdomsskule og eg får nokre timar på Randaberg vidaregåande igjen.

Rektor Lill tar permisjon

Før den tid må me finna ein ny bustad, for Unni i Albir. Vår kontrakt der me bur no går ut den 15 .juli. Det vert ei utfordring finne bustad for så stutt tid som frå august til oktober! Me kan kanskje ta ein langtidskontrakt? Er det nokon der heime vil slå seg saman med oss om ei leigekontrakt på eit hus i Spania for eit år!!!??? Fint med eit feriehus i syden….

Her dansar 120 unge og gamle til NRK si Grand Prix-sending den 29. mai.

Ellers så har me hatt NRK på besøk. Dei kom her for å filme song, dans, sol og varme til Grand Prix-sendinga si den 29. mai. Dei møtte 11 grader og regn… Det er den kaldaste kvelden me har hatt sidan januar!

Kitty karina dansar

Kitty Karina dansar!

Unni i dansen!

Mykje lys, film-lys!

Vel, Det kom 120 danseglade Albir/Alfaz folk, mellom anna Unni Elisabeth og Kitty Karina. Dei dansa i 3 timer framom NRK sitt svevande kamera! Sjå på pause-innslaget, så ser dykk kanskje desse to danse (for 130 millionar sjåarar). Eg sto og såg på dei meir eller mindre profesjonelle teknikarane. Dei hadde nokre blødmer, som spengte tidsrammene, og folk måtte vente ekstra lenge…. Kamera gjekk tomt for straum og kameramannen hadde gløymt ekstra batteri til HD-kameraet!