Callosa de Saria – revisited

Fine frukt i hagen til Peralta i Callosa

Gode frukter, Nisporos.

Ein liten sundagstur til Callosa de Saria. Om lag 4 kilometer ut frå byen ligg huset til Sofia, Anadora, Grete og Marcos. Det ein kosleg og stor bustad. der dei har gjort mykje arbeid dei siste 9 åra. Her er atmosfære og plass til det meste ein treng.

Stort og romsleg kjøkken hos Grete og Marcos

Eigendomen vitja me og i mai 2010 – der eg stifte kjennskap med Nisporos, denne søte frukta som me ikkje får på busikken i Noreg så vidt eg veit.. Falke var med den gongen for 2 år sidan i Callosa.

4 hundar ved to av dei.

Benidorm – 2. juni 2012

Sofia og Kitty Karina under Benidorm skyline, på veg til stranda.

Det  er varm, det er fri, det er laurdag. Ein tur til Benidorm, solbyen, handlebyen, feriebyen, og trandbyen er eit obligatorisk val når du er på tur til Albirtraktene. Sofia og Kitty Karina blei kjøyrte hit av Skjalg. Dei venta fleire vener frå Albir seinare, men visar det seg seinare – dei kom ikkje likevel.



27. mai – 30 mai.

This morning was the hardest morning to get up, I think. I tanned a little right after I came home from school, than dad and Helene, a former student of my dad, came to our house because she is going to live with us for two days and work on some things with dad.

The last thing we did that day was to go out and eat dinner and than go home.

29. May 23:11


He’s the reason millions believe! He’s the reason I believe.. Believe in hope, believe in my dreams and he thought me to never say never. There isn’t a day that goes by without him running through my mind. He is my idol and my inspiration!

Justin Bieber is in Norway now, and I,m in Spain.. I know I’m probably going to meet him or see him preform at one point, but it’s still sad that I don’t have the chance to see him now. I asked dad that if I was in Norway now, could I travel to Oslo to go on he’s concert, and I could.

I have even lost count on how many times I’v cried today.

Anyway, a few hours after school dad, Helene and I eat on a resultat and that we went to a frozen yogurt place, but decided to eat another place. We walked through the whole town, just to end up at the yogurt bar we started at.

30. May 23:11


Siste 23. mai til 26. mai

Days like these there is almost nothing to write about. School is always the first thing I write about at these days, but school is never a interesting subject, only if it happens something really fascinating that day. But the weather is as nice as it always is here, so the only thing I did when I came from school was to do some of the math homework and lay outside to get a little more tan. When the afternoon came dad and I went to the town and ate at a Mexican restaurant. The only thing I did look forward to today was to visit Sondre and his family and eat together with them, but I realized later that It wasn’t before tomorrow.
23. May 21:32

The sun is lighting up the room every morning, that is the most comfortable way to get up from bed and start a new day! It’s almost weekend and I can’t wait! To hang out with Sofia, Sondre and Simon, lazy-mornings, sun and movie nights! ��
After school Sofia and I went to the beach to get some tan for the swimming activities at school tomorrow. (We have a outside swinging pool at the school). A day at the beach isn’t complete without an ice cream, so we went at the ice cream bar before we went home.
Dad and I have been invited to a tapas dinner at the » Kaspersens».�� As we arrived we were introduced to another family which also where invited. Marita, the daughter of the other family, Tuva, Emil and I talked for a while before we joined the adults and ate. After a while Sondre came and we started talking.
Later Sondre, Emil and I went to Emil’s room and watched some TV. Then the time came when dad and I had to go home and go of to bed.
24. May 0:53

Friday and finally weekend! The school day today was very short, and the two last hours we had p.e and swimming. I really don’t like swimming, because I don’t like to show of my body at public places beside of the beach. The boys and girls are split in two groups during swimming, so the girls had to play basketball the last lesson. I’d forgot shoes so I played without any shoes and socks, which was very hot! And now I am burned under the feet.
When i came home dad and I went to «La Marina», a shopping center. And we spent the rest of the day there. I don’t think I’ve ever bought so much clothes at one time in my entire life.
25. May 00:6

Every day here is a beautiful day. The first time I so when I wake up is to go out in the sun and get a little more tan. After an hour in the sun I call Sofia and we agreed that her and her parents pick me up at Consum, than they drived us to the Benidormbeach. A few hours Sondre and Simon comes and we where at the beach for a while before we went and ate.
Sofia and I where picked up after we’d rented some movies. And we didn’t do so much later that day but to watch the movies and eat lots of candy.
26. May 00:25

På plass Tita igjen etter 2 år! Kitty Karina skriv dagbok på engelsk.

Herleg å ta eit bad igjen i Tita.

Så er me attende til vårt kjære «hjem» i Spania. Kitty Karina og eg skal vere her tri veker. Ho skal gå på den norske skulen, treffe nokre vener frå sist og nyte varmen og den spanske atmosæren.

Kitty Karina likte å koma attende til det gamle rommet sitt

Godt å vere attende. I denne stua har me kosa oss i over 300 dagar..

Eg tekte eg skulle få tid til å skrive litt igjen, på idear og manus kanskje. Eller så har eg ein del skulearbeid å gjere for Rvgs og må jo hjelpe til litt med Karina sine oppgåver.

Kitty Karina vitja Sondre og Tuva dagen etter me kom til Albir

Så langt har med gjort lite, berre tri dagar så langt, men me har vitja nokre folk, eg har sjekka synet mitt og prøva briller. Eg er blitt så lei av å skifta opptil 150 gonger til dagen, så e tenkte eg ville unne meg nokre progressive…

Robotmannen med supersyn!

No er det valgets kvaler! Kva for ei brille passar meg best?




Fyrste måltid - På Small World. Stamrestauaranten vår.




























19. May 23:07

We’re finally here! This has been a long day. The flight was almost three and a half hours, but it felt like the longest flight ever. But we’re home and safe now. The first hours here I really couldn’t believe that we finally where here. We live in the same house we did two years ago, and I feel like I’m at home here. I already miss Norway, but this couldn’t compare to how much I’ve missed Spain when I was in Norway! I haven’t had so much contact with my friends, because we don’t have Internet yet. They only know that I’m here. I can’t wait to see them again..

20. May 22:22

It started as a beautiful day, the sun was shining, not a cloud on the sky. We visited Sondre. It was very good to see him again. Sondre was my best guy-friend when I lived here, and he hasn’t changed a bit, he’s still the exact same guy. Later that day the whether changed, the sky was filled with clouds and the wind got very heavy. We went to town and we met Sofia and her friend Madelene. Sofia and I agreed to eat out later, but that didn’t happend because it’s something wrong with my phone. We was supposed to fix that by visiting a internet-shop, where I was able to contact my friends in Norway and get Sofia’s number. The last hours of the day dad and I watched a movie.

21. May 20:59

It’s weird how someone who oversaw you the first time you met and got you to feel so alone, can mean so much to you now. I met Sofia today, and she hasn’t changed as person at all. We talked and laughed a lot. 10th grade had exams today, so we, 5th to 9th grade learned to play tennis. I enjoyed it very much, it was very fun. I walked home with Sofia and we hade something to talk about all the way home, i’t really easy to talk to her. It wasn’t as sunny today as it was yesterday, but it was comfortable temperature on circa 25 degrees. We also had our first of many homemade meal today.

22. May 23:48

The summer-feeling is here indeed! The sun is shining and the temperature is perfect. To sit in a classroom isn’t the first thing I would do in this weather. It was the first real school day today, nothing special really. The school day didn’t fulfill my expectations at all. Almost everything has changed, people, teachers, and there is new people here now and the old ones is gone.. But that’s kind of what I expected after two years. Beside of all the thoughts, the day was fine. Our class, which is three persons with me, and 10th grade went to the beach to play volleyball the last two lessons. But there was a lot of wind at that point, so we walked to Altea and back to Albir to use the time we had. This has been a really chill week, but I have plans with more activity for the rest of the week and weekend…

Kitty Karina og Skjalg attende til Spania

Så er vi på veg att! Kitty Karina ville så gjerne attende og vitje sine vener frå opphaldet i Spania i 2009 og 2010. No dreg vi til same huset i Tita og blir der nokre veker etter 17 mai. Eg vil skrive på bloggen og Kitty Karina skal leggje ut dagboka si her, på engelsk. Det bli ein del av skuleabeidet frå Ullandhaug. Ho skal og gå på den norske skulen i Albir frå 21.mai… Følg med!

Unni Elisabeth er attende i Spania

Unni attende til Spania - utan Skjalg og Kitty Karina....

Unni attende i Albir, utan Kitty Karina og Skjalg...

Unni Elisabeth er attende i Spania for å arbeide som vikarierande rektor på den Norske skulen i Albir. Som fleire av dykk veit, så blei ho spurt om ho kunne vere rektor fram til midten av oktober, fordi den faste rektor skulle til Noreg for familiære årsaker. Dette vert jo ei ny og utfordrande oppgåve for Unni Elisabeth! Den tek ho i kjent stil med engasjement og pågangsmot!

Unni ved båthavna i Altea ein septemberdag...

Unni Elisabeth på sykkel i utkanten av Altea i september. Kven har tatt dette bilete mon tro?

300 dagar i Spania – Tankar om eit år i utlandet.

Eg har bruka ein del timar til å tenkje. Det er vel ikkje så overraskande, tenkjer du…Det eg meiner er eg tenkjer på livet, kjærleiken og døden…. Eller noko sånt. Er det ikkje det det heile går ut på? Vel, eg sit på ein stein og ser utover landskapet der eg har budd samen med Unni Elisabeth og Kitty Karina dei siste 10 månadene. Her har eg budd og levt, gjort alle dei tinga som ein gjer andre plasser tenkjer eg. Det er tri ting som har gjort opphaldet litt stutt og litt mindre utfordrande. For det fyrste visste me at det blir kun eitt år, kanskje to. For det andre så har ikkje vore skikkeleg her, eg meiner i skikkelege Spania, slik eg har skrive om før. <for det tredje så har dei fire heimreisene til Noreg understreka «feriefølelsen». Det har og vore stunder der tida har vore vanskeleg og der dagleglivet har sett meg på nye prøver og gitt meg mange utfordrande tankar.

Skjalg les om framtida si. Det ser ikkje lyst ut for "dei gamle" som må slita meir!

Eg las nett ei interessant artikkel i Dag og Tid som tok for seg pensjonane vår. Det vil jo gjelde meg og. Eg er 56 år og skal om ikkje så altfor lenge vera pensjonist. Pensjonist, det er noko tungt og gamalt med det ordet. Eg har alltid sett på pensjonistar som gamle folk…. Og der er vel rett?? Eller? Det er mange pensjonistar her på Costa Blanca, ja det fins visst fleire tusen fastbuande nordmenn langs den spanske solkysten. Berre i Alfaz del Pi bur det 5000 nordmenn, svært mange av dei er pensjonistar. Artikkelen i Dag og Tid fortel om ei sannheit som svært få på min eigen alder tenkjer over – at dei vert minstepensjonistar sjølv om dei har hatt ei løn på over 400 tusen kroner (2009-kroner). Lurt av myndigheitene med andre ord… For meg betyr det mindre har eg funne ut. Eg har aldri tent så mykje pengar…

Året i Spania har vore eitt år med mange tankespinn og mykje skriveverksemd på nettet. Eg håper det er mange som lese dei orda eg har skrive til dykk frå Spania. Det har vore kjekt det, å skrive. Har alltid hatt ynskje om å gjere meir av det. Der må eg sei eg har fått gjort det eg hadde planar om dei siste 10 månadene. Ein del av dette er arbeidet med film, som trass alt er mitt yrke gjennom snart 40 år (!)

Huset me leiger med den store blomsterbusken. Unni blir til slutten av oktober.

Me kom til Spania den 23. august i fjor, Unni Elisabeth og Kitty Karina og eg.  Kitty Karina ja, ho har nok hatt det mest innhaldsrike året. Då ho kom hit i august, var det eit tøff tid med frykteleg vond heimlengt. Det var vanskeleg å ta farvel med Falke, og venene i Stavanger. Kitty Karina gret sine modige tårer meir enn ein gong då.

Me kosa oss mykje i vatnet!

Det letta svært mykje etter eit par veker på den nye skulen. Der fekk ho mange nye vener, som ho har hatt fine stunder med i det siste året. Eg jobba i starten med planar om ein dokumentarfilm om hennar liv i Spania. Det vart nokre tette og tøffe opptak med henne, noko ho ikkje var heilt førebudd på. Me snakke mykje om dette før me reiste, dette var noko ho ille. Ho har trass alt 6 filmroller bak seg frå før, men dette var annleis. Det vart frykteleg nært og veldig personleg. Det vart feil for henne. Ho spurte om eg ikkje kunne stoppa og eg måtte jo høyre på henne! Eit vanskeleg val, men det var hennar liv eg ville vise og då så….

Kitty Karina har fått gjere mange kjekke ting i Spania!

Det har endra planane mine ein tanke, slik at eg no skriv på fiksjon, dvs eit filmmanus om ei jente (ikkje Kitty Karina) og hennar liv i Noreg og Spania. Denne historia har fått arbeidstittelen «Ville Venn» og handlar om ei jente som er på jakt etter sin ukjente far i Spania. Det har vore eit spanande prosjekt dette, som eg held fram med heime i Noreg. Eg har og skrive eit manus for Psykiatrisk Opplysning. Elena heiter den historia og skal moglegvis bli film til neste sumar. Før den tid må eg hjelpe PO med å skaffe 500tusen kroner.

Anna har hjelpt oss med spansken dei siste 7 vekene...

For å konkludera året, så må eg sei det har vore positivt. Det har styrkja Kitty Karina trur eg. Unni Elisabeth og eg har fått ei oppleving me ikkje har prøvd før. Me er mange erfaringar rikare som me nok får bruka i åra som kjem. Det me ikkje er nøgd med er at spansken vår ikkje har blitt stort betre enn då me reiste for eitt år sidan…. I ein siste freistnad for å rette opp dette hyra me ein privatlærar ein time i veka. Om det hjelpte – kanskje litt…

Takk til alle dei som har fylgd med i nokre av dei orda eg har skrive, og ikkje minst dei få som har lese alle dei 97 postane eg har laga gjennom desse  49 vekene sidan det fyrste innlegget den 28. august 2009! Takk for merksemda! No kjem andre tider og andre opplevingar og andre bloggar! Skjalg 🙂

PS…… Unni Elisabeth reiser attende til huset i Tita den 23. august. Ho er tilsett som konstituert rektor på skulen der ho har jobba det siste året. Kitty Karina og Skjalg blir i Schancheholen, og me ventar henne attende i byrjinga av november 2010.

Siste veke i Spania – Avskjed med Tita

Huset me leiger med den store flotte blomsterbusken 26. juni 2010

Sally er kunstner og fann mange flotte motiv i Communidad Valencia.

Sally mala huset her i Albir. Rikig flott blei akvarellen

Flott strand i Vila Joyjosa. Unni, Sally og Kitty Karina badar i Middelhavet.

Når dykk les dette er me på veg i bilen til Noreg. Me har pakka og rydda, støvsuga og vaska. Dei siste dagane har berre sust avgarde i travle førebuingar til heimreisa. Har hatt kort vitjing av Sally. Ho er ein god ven frå Sandnes, biletkunstnar som nytta høve til å få nokre solfylte dagar med rekreasjon og maling. Ho har og vore så grei at ho har vaska huset saman med oss! Takk Sally! Same dagen som ho drog til andre vener i Alicante, tok me avskjed med Kitty Karina. Ein vemodig augneblink, det er fyrste gong ho reiser med fly aleine i utlandet. Trur ho var trist og lei seg, mest for at ho ville blitt her eitt år til. Kitty Karina har hatt eit flott år og knytta gode kontaktar med jenter og gutar på den norske skulen i Albir og i Alfaz del Pi.

Alltid ei utfordring å sjå om me får plass til ALT i bilen..

Den siste dagen var det ei stor oppgåve å få alt inn i bilen. Det er like overraskande kvar gong kor mykje som det går an å trykkje inn i Peugeoten! Då eg kikka på haugen inne i garasjen sa eg til Unni at me nok må setje halvparten att, men den gong ei…Alt fekk plass!!!!

Jentene tek avskjed på Plaja del Albir.

Før turen heim til Noreg har me skaffa oss nokre kontaktar (mellom anna CS-vener) på veg gjennom Spania, Frankrike og Belgia, så den saka er grei…

Så er Kitty Karina sitt år i Spania over for denne gong.

Sjølv om me no er på veg heim til Noreg, så kjem det nokre innlegg til her på bloggen min. Eg har ennå stoff nok til å laga skildringar frå opplevingar i dei siste vekene. Fylg med! Og så må dykk og kikke innom på Odin sin reiseblogg frå USA.

Font del Algar – ei turistfelle i naturen.

Det har blitt mange turar de siste vekene. Me reiste til Font del Algar.Dette er ei typisk turistfelle, men det var jo kjekt å få seg ein kald dukkert i elva. Eit slikt anlegg me såg her ville ikkje ha vore bygd i Noreg.

Font de Algar er blitt ei tursistfelle - her var mykje av naturen øydelagt.

Ein kan sei at her hadde dei øydelagt naturen for å gjere den tilgjengeleg for folk flest. Eg trur nok turen til Preikestolen i Noreg hadde blitt sers annleis som naturoppleving om de hadde gjort som her!

Font del Algar. Magnet for den badeglade.

Det var fint ver og varmt denne dagen. Så varm at eg måtte ta meg nokre symjeturar i den kalde vatnet. Det var litt utfordrande å symje inn til fossen. Noko overraskande å kjenne kraften i vatnet som trefte megdå eg kom under fossen!

Fossekallen - eller kanskje det er draugen?

Unni er ikkje den fyrste som hopp uti når vatnet er kaldt, men denne gongen slo ho til….Kitty Karina og Olav Petter haldt seg til forsiktig vassing i elva… (pinglete – spør du meg).

Unni Elisabeth overaska med å kaste seg uti 18 grader kaldt vatn!

 vassa i det krystallklare vatnet...

Olav Petter og Kitty Karina vassa i det krystallklare vatnet...