Sjokoladepiken i Vila Joyjosa

Me vitja den spanske sjokoladefabrikanten Valor i Vila Joyosa, like sør for Benidorm. Vila Joyosa er jo ein gamal kystby med flotte fargerike hus. Den har me vitja fleire gonger med vener.

Eit flott, men kanskje noko tendensidøs (?) bilete av ei sjokoladepike.

Artikkelen om Dag Bjørnsen sette oss i stemning

Me hadde omvising av ei dame i eit museum for fabrikken. Den hadde nett 125-års jubileum og hadde ein flott ny fabrikkbygning like ved museet. Det var diverre seint på dagen, så produksjonen hadde stoppa. Det var noko spesielt å kome inn på område til fabrikken og kjenne det søte lukta av kakao.

Her fant me gamle sjokoladeformer dei har bruke i produksjonen.

Det var ikkje til å unngå, men me måtte jo tenke på Sjokoladepiken i Stavanger då me gjekk rund og kikka på dei forskjellige maskinane og all den sjokoladen dei har laga i museet. Sally, som var med oss på omvisinga, hadde med seg ein artikkel frå Stavanger Aftenblad der Dag Bjørnsen vart intervjua. Ei utmerkt reportasje som rørde meg og Unni! Familien vår er jo stamgjester hos dei og eg har vitja Sjokoladepiken kvar gong eg har vore heime i Stavanger det siste året. På sjokoladefabrikken Valor fekk me spise så mykje sjokolade me bare ville, men det var det ingen som våga å gjere! Me har magemål, næringsvit og moralske standardar me kan handheva. Eg må jo understreka til sist at det var ingenting som me smaka som kunne måle seg med noko som helst me har smaka heime i Stavanger hos Dag Bjørnsen og dotter Elise – og Eivind. Deira sjokolade er laga for hand, med pasjon og personlegheit.

Dette må jo kaldast ein skikkeleg sjokoladebil!

Noruega – Tilbake til det kalde nord….berre for nokre dagar

Så var eg I Noreg. Plutselege og brått. Nokre timar før i 26 graders varme så sto eg der på Sola Flyplass og det var kald nordavind og 14 grader. Eg hadde sjølvsagt kortbukse og skjorte som eg har hatt kvar dag de siste 3 vekene. Eg fekk ei stor overrasking på Sola, Der i porten ut av utalandsrommet stod Odin! Kjempeoverrasking og såå kjekt!  Eg hadde venta Falke, men han hadde ikkje Odin sett. Ute på parkeringen der stod Peugeot`en, der sat Falke. Han vart like overraska over å sjå Odin og meg kome saman! Hjarteleg møte.

Det var stor overrasking å møta Odin på flyplassen!

Det var stor overrasking å møta Odin på flyplassen!

Der var sjølvsagt og Falke med bilen vår!

Der var sjølvsagt og Falke med bilen vår!

Hjartleg og overraskande møte mellom dei to gutane våre!

Hjartleg og overraskande møte mellom dei to gutane våre!

Falke fekk lappen den 7. september. Fyrste gong eg kjøyrer med han etter det! Eg gler meg til bilturen nerover Europa med den ferske sjåføren!

Falke fekk lappen den 7. september. Fyrste gong eg køyrer med han etter det! Eg gler meg til bilturen nerover Europa med den ferske sjåføren!

Nett no er eg i stua til Dag Bjørnsen. Klokka er halv åtte. Det er sol ute men kaldt trur eg. Dag har vore så snill og hjelpsom og teke meg inn og gitt meg eige rom på loftet for nokre dagar. Skal gjere filmane for Barnemuseet ferdige, prøve å leige ut Stavanger Brygge, pakka ned resten av dei sakene som me vil ha med oss til Spania – og køyre Peugeot`en til Spania!  Eg prøve å selja han for ein månad sidan, men lykkast ikkje med det. Då var det like greitt å ta han til Spania. For det har me snakke mykje om. Det er ikkje lett å bu i Albir utan bil. Med treng han for å kome til butikken, deltaka på dei sosiale arenaene og kome seg rundt og sjå på dei fine omgivnadene i Valencia. Falke vil bli med. Me køyrer på fredag og skal vere attende i varmen på sundag. Falke blir hos oss ei lita veke før han flyr attende laurdag den 27.9. Han gler seg til turen, men ikkje til å missa bilen som han har bruka dagleg sidan han fekk sertifikatet for to veker sidan!

For dei som ikkje har fått det med deg, så leiger me ut bustaden vår i Schancheholen. Difor kan eg ikkje bu der. Så det er fyrste gong på 22 år at eg er i byen uten å bu heime. Akkurat som då Unni Elisabeth og eg kom frå Filippinene/Thailand med Odin som 2 mnd gamal baby i februar 1987. Då leigde me ut legenheita i Oscar Wistingsgate ut til tri suldalsjenter. Unni Elisabeth og Odin reiste til mor og far sin i Kviteseid og eg budde på legd rundt omkring, mest hos Olav Petter og Sigrid i Store Skippergate. Så dette er mest som å vere attende i 1987 – Deja Vju.

Var oppe i huset i går då me kom frå flyplassen. Dei hadde det fint (og ryddig..). Simplissiuss låg i korga si i stua rund og god (eg undrar meg kor stor den katta kan bli?) Nokre varme klede måtte eg ha på meg før Falke køyrde med til Dag sitt hus på Våland. Om kvelden var me på byen, møtte Odin og åt god gresk mat på Akropolis Restaurant før me hadde ei hyggjeleg avslutting hos Sjokoladepiken. Eg sat og frøys, under varmelampa, men Dag kom med ullteppe til den frosne klimaflyktningen! Odin tok og kvelden sjå Dag. Ein veldig kjekk heimkomst og hyggjeleg kveld!

Simli har det godt hos leigetakarane våre. Men ho vert større og større!

Simpli har det godt hos leigetakarane våre. Men ho vert større og større!