Benidorm – 2. juni 2012

Sofia og Kitty Karina under Benidorm skyline, på veg til stranda.

Det  er varm, det er fri, det er laurdag. Ein tur til Benidorm, solbyen, handlebyen, feriebyen, og trandbyen er eit obligatorisk val når du er på tur til Albirtraktene. Sofia og Kitty Karina blei kjøyrte hit av Skjalg. Dei venta fleire vener frå Albir seinare, men visar det seg seinare – dei kom ikkje likevel.



27. mai – 30 mai.

This morning was the hardest morning to get up, I think. I tanned a little right after I came home from school, than dad and Helene, a former student of my dad, came to our house because she is going to live with us for two days and work on some things with dad.

The last thing we did that day was to go out and eat dinner and than go home.

29. May 23:11


He’s the reason millions believe! He’s the reason I believe.. Believe in hope, believe in my dreams and he thought me to never say never. There isn’t a day that goes by without him running through my mind. He is my idol and my inspiration!

Justin Bieber is in Norway now, and I,m in Spain.. I know I’m probably going to meet him or see him preform at one point, but it’s still sad that I don’t have the chance to see him now. I asked dad that if I was in Norway now, could I travel to Oslo to go on he’s concert, and I could.

I have even lost count on how many times I’v cried today.

Anyway, a few hours after school dad, Helene and I eat on a resultat and that we went to a frozen yogurt place, but decided to eat another place. We walked through the whole town, just to end up at the yogurt bar we started at.

30. May 23:11


Siste 23. mai til 26. mai

Days like these there is almost nothing to write about. School is always the first thing I write about at these days, but school is never a interesting subject, only if it happens something really fascinating that day. But the weather is as nice as it always is here, so the only thing I did when I came from school was to do some of the math homework and lay outside to get a little more tan. When the afternoon came dad and I went to the town and ate at a Mexican restaurant. The only thing I did look forward to today was to visit Sondre and his family and eat together with them, but I realized later that It wasn’t before tomorrow.
23. May 21:32

The sun is lighting up the room every morning, that is the most comfortable way to get up from bed and start a new day! It’s almost weekend and I can’t wait! To hang out with Sofia, Sondre and Simon, lazy-mornings, sun and movie nights! ��
After school Sofia and I went to the beach to get some tan for the swimming activities at school tomorrow. (We have a outside swinging pool at the school). A day at the beach isn’t complete without an ice cream, so we went at the ice cream bar before we went home.
Dad and I have been invited to a tapas dinner at the » Kaspersens».�� As we arrived we were introduced to another family which also where invited. Marita, the daughter of the other family, Tuva, Emil and I talked for a while before we joined the adults and ate. After a while Sondre came and we started talking.
Later Sondre, Emil and I went to Emil’s room and watched some TV. Then the time came when dad and I had to go home and go of to bed.
24. May 0:53

Friday and finally weekend! The school day today was very short, and the two last hours we had p.e and swimming. I really don’t like swimming, because I don’t like to show of my body at public places beside of the beach. The boys and girls are split in two groups during swimming, so the girls had to play basketball the last lesson. I’d forgot shoes so I played without any shoes and socks, which was very hot! And now I am burned under the feet.
When i came home dad and I went to «La Marina», a shopping center. And we spent the rest of the day there. I don’t think I’ve ever bought so much clothes at one time in my entire life.
25. May 00:6

Every day here is a beautiful day. The first time I so when I wake up is to go out in the sun and get a little more tan. After an hour in the sun I call Sofia and we agreed that her and her parents pick me up at Consum, than they drived us to the Benidormbeach. A few hours Sondre and Simon comes and we where at the beach for a while before we went and ate.
Sofia and I where picked up after we’d rented some movies. And we didn’t do so much later that day but to watch the movies and eat lots of candy.
26. May 00:25

På plass Tita igjen etter 2 år! Kitty Karina skriv dagbok på engelsk.

Herleg å ta eit bad igjen i Tita.

Så er me attende til vårt kjære «hjem» i Spania. Kitty Karina og eg skal vere her tri veker. Ho skal gå på den norske skulen, treffe nokre vener frå sist og nyte varmen og den spanske atmosæren.

Kitty Karina likte å koma attende til det gamle rommet sitt

Godt å vere attende. I denne stua har me kosa oss i over 300 dagar..

Eg tekte eg skulle få tid til å skrive litt igjen, på idear og manus kanskje. Eller så har eg ein del skulearbeid å gjere for Rvgs og må jo hjelpe til litt med Karina sine oppgåver.

Kitty Karina vitja Sondre og Tuva dagen etter me kom til Albir

Så langt har med gjort lite, berre tri dagar så langt, men me har vitja nokre folk, eg har sjekka synet mitt og prøva briller. Eg er blitt så lei av å skifta opptil 150 gonger til dagen, så e tenkte eg ville unne meg nokre progressive…

Robotmannen med supersyn!

No er det valgets kvaler! Kva for ei brille passar meg best?




Fyrste måltid - På Small World. Stamrestauaranten vår.




























19. May 23:07

We’re finally here! This has been a long day. The flight was almost three and a half hours, but it felt like the longest flight ever. But we’re home and safe now. The first hours here I really couldn’t believe that we finally where here. We live in the same house we did two years ago, and I feel like I’m at home here. I already miss Norway, but this couldn’t compare to how much I’ve missed Spain when I was in Norway! I haven’t had so much contact with my friends, because we don’t have Internet yet. They only know that I’m here. I can’t wait to see them again..

20. May 22:22

It started as a beautiful day, the sun was shining, not a cloud on the sky. We visited Sondre. It was very good to see him again. Sondre was my best guy-friend when I lived here, and he hasn’t changed a bit, he’s still the exact same guy. Later that day the whether changed, the sky was filled with clouds and the wind got very heavy. We went to town and we met Sofia and her friend Madelene. Sofia and I agreed to eat out later, but that didn’t happend because it’s something wrong with my phone. We was supposed to fix that by visiting a internet-shop, where I was able to contact my friends in Norway and get Sofia’s number. The last hours of the day dad and I watched a movie.

21. May 20:59

It’s weird how someone who oversaw you the first time you met and got you to feel so alone, can mean so much to you now. I met Sofia today, and she hasn’t changed as person at all. We talked and laughed a lot. 10th grade had exams today, so we, 5th to 9th grade learned to play tennis. I enjoyed it very much, it was very fun. I walked home with Sofia and we hade something to talk about all the way home, i’t really easy to talk to her. It wasn’t as sunny today as it was yesterday, but it was comfortable temperature on circa 25 degrees. We also had our first of many homemade meal today.

22. May 23:48

The summer-feeling is here indeed! The sun is shining and the temperature is perfect. To sit in a classroom isn’t the first thing I would do in this weather. It was the first real school day today, nothing special really. The school day didn’t fulfill my expectations at all. Almost everything has changed, people, teachers, and there is new people here now and the old ones is gone.. But that’s kind of what I expected after two years. Beside of all the thoughts, the day was fine. Our class, which is three persons with me, and 10th grade went to the beach to play volleyball the last two lessons. But there was a lot of wind at that point, so we walked to Altea and back to Albir to use the time we had. This has been a really chill week, but I have plans with more activity for the rest of the week and weekend…

Kitty Karina og Skjalg attende til Spania

Så er vi på veg att! Kitty Karina ville så gjerne attende og vitje sine vener frå opphaldet i Spania i 2009 og 2010. No dreg vi til same huset i Tita og blir der nokre veker etter 17 mai. Eg vil skrive på bloggen og Kitty Karina skal leggje ut dagboka si her, på engelsk. Det bli ein del av skuleabeidet frå Ullandhaug. Ho skal og gå på den norske skulen i Albir frå 21.mai… Følg med!

Unni Elisabeth er attende i Spania

Unni attende til Spania - utan Skjalg og Kitty Karina....

Unni attende i Albir, utan Kitty Karina og Skjalg...

Unni Elisabeth er attende i Spania for å arbeide som vikarierande rektor på den Norske skulen i Albir. Som fleire av dykk veit, så blei ho spurt om ho kunne vere rektor fram til midten av oktober, fordi den faste rektor skulle til Noreg for familiære årsaker. Dette vert jo ei ny og utfordrande oppgåve for Unni Elisabeth! Den tek ho i kjent stil med engasjement og pågangsmot!

Unni ved båthavna i Altea ein septemberdag...

Unni Elisabeth på sykkel i utkanten av Altea i september. Kven har tatt dette bilete mon tro?

300 dagar i Spania – Tankar om eit år i utlandet.

Eg har bruka ein del timar til å tenkje. Det er vel ikkje så overraskande, tenkjer du…Det eg meiner er eg tenkjer på livet, kjærleiken og døden…. Eller noko sånt. Er det ikkje det det heile går ut på? Vel, eg sit på ein stein og ser utover landskapet der eg har budd samen med Unni Elisabeth og Kitty Karina dei siste 10 månadene. Her har eg budd og levt, gjort alle dei tinga som ein gjer andre plasser tenkjer eg. Det er tri ting som har gjort opphaldet litt stutt og litt mindre utfordrande. For det fyrste visste me at det blir kun eitt år, kanskje to. For det andre så har ikkje vore skikkeleg her, eg meiner i skikkelege Spania, slik eg har skrive om før. <for det tredje så har dei fire heimreisene til Noreg understreka «feriefølelsen». Det har og vore stunder der tida har vore vanskeleg og der dagleglivet har sett meg på nye prøver og gitt meg mange utfordrande tankar.

Skjalg les om framtida si. Det ser ikkje lyst ut for "dei gamle" som må slita meir!

Eg las nett ei interessant artikkel i Dag og Tid som tok for seg pensjonane vår. Det vil jo gjelde meg og. Eg er 56 år og skal om ikkje så altfor lenge vera pensjonist. Pensjonist, det er noko tungt og gamalt med det ordet. Eg har alltid sett på pensjonistar som gamle folk…. Og der er vel rett?? Eller? Det er mange pensjonistar her på Costa Blanca, ja det fins visst fleire tusen fastbuande nordmenn langs den spanske solkysten. Berre i Alfaz del Pi bur det 5000 nordmenn, svært mange av dei er pensjonistar. Artikkelen i Dag og Tid fortel om ei sannheit som svært få på min eigen alder tenkjer over – at dei vert minstepensjonistar sjølv om dei har hatt ei løn på over 400 tusen kroner (2009-kroner). Lurt av myndigheitene med andre ord… For meg betyr det mindre har eg funne ut. Eg har aldri tent så mykje pengar…

Året i Spania har vore eitt år med mange tankespinn og mykje skriveverksemd på nettet. Eg håper det er mange som lese dei orda eg har skrive til dykk frå Spania. Det har vore kjekt det, å skrive. Har alltid hatt ynskje om å gjere meir av det. Der må eg sei eg har fått gjort det eg hadde planar om dei siste 10 månadene. Ein del av dette er arbeidet med film, som trass alt er mitt yrke gjennom snart 40 år (!)

Huset me leiger med den store blomsterbusken. Unni blir til slutten av oktober.

Me kom til Spania den 23. august i fjor, Unni Elisabeth og Kitty Karina og eg.  Kitty Karina ja, ho har nok hatt det mest innhaldsrike året. Då ho kom hit i august, var det eit tøff tid med frykteleg vond heimlengt. Det var vanskeleg å ta farvel med Falke, og venene i Stavanger. Kitty Karina gret sine modige tårer meir enn ein gong då.

Me kosa oss mykje i vatnet!

Det letta svært mykje etter eit par veker på den nye skulen. Der fekk ho mange nye vener, som ho har hatt fine stunder med i det siste året. Eg jobba i starten med planar om ein dokumentarfilm om hennar liv i Spania. Det vart nokre tette og tøffe opptak med henne, noko ho ikkje var heilt førebudd på. Me snakke mykje om dette før me reiste, dette var noko ho ille. Ho har trass alt 6 filmroller bak seg frå før, men dette var annleis. Det vart frykteleg nært og veldig personleg. Det vart feil for henne. Ho spurte om eg ikkje kunne stoppa og eg måtte jo høyre på henne! Eit vanskeleg val, men det var hennar liv eg ville vise og då så….

Kitty Karina har fått gjere mange kjekke ting i Spania!

Det har endra planane mine ein tanke, slik at eg no skriv på fiksjon, dvs eit filmmanus om ei jente (ikkje Kitty Karina) og hennar liv i Noreg og Spania. Denne historia har fått arbeidstittelen «Ville Venn» og handlar om ei jente som er på jakt etter sin ukjente far i Spania. Det har vore eit spanande prosjekt dette, som eg held fram med heime i Noreg. Eg har og skrive eit manus for Psykiatrisk Opplysning. Elena heiter den historia og skal moglegvis bli film til neste sumar. Før den tid må eg hjelpe PO med å skaffe 500tusen kroner.

Anna har hjelpt oss med spansken dei siste 7 vekene...

For å konkludera året, så må eg sei det har vore positivt. Det har styrkja Kitty Karina trur eg. Unni Elisabeth og eg har fått ei oppleving me ikkje har prøvd før. Me er mange erfaringar rikare som me nok får bruka i åra som kjem. Det me ikkje er nøgd med er at spansken vår ikkje har blitt stort betre enn då me reiste for eitt år sidan…. I ein siste freistnad for å rette opp dette hyra me ein privatlærar ein time i veka. Om det hjelpte – kanskje litt…

Takk til alle dei som har fylgd med i nokre av dei orda eg har skrive, og ikkje minst dei få som har lese alle dei 97 postane eg har laga gjennom desse  49 vekene sidan det fyrste innlegget den 28. august 2009! Takk for merksemda! No kjem andre tider og andre opplevingar og andre bloggar! Skjalg 🙂

PS…… Unni Elisabeth reiser attende til huset i Tita den 23. august. Ho er tilsett som konstituert rektor på skulen der ho har jobba det siste året. Kitty Karina og Skjalg blir i Schancheholen, og me ventar henne attende i byrjinga av november 2010.

Nordspania – Zaragossa

Me kom oss avgarde den 4. juli og køyrde mot nord. Zaragossa var vårt mål den fyrste dagen. Eg hadde fått napp hos eit par som budde nokre kilometer utanfor byen, der planla vi å overnatte. Turen dit gjekk over store stepper med lite interessant å sjå. Det var dyrka mykje korn her, høg oppe i Aragonprovinsen. Vel framme i byen-fant me etter ei stund byen Patriz der me traff Jorge og Rakel.

Rakel hadde laga god mat då me kom om kvelden.

Me hadde fått kontakt med dei via Couchsurfing . Det vart to hyggelege dagar med eit venleg og par som me hadde god dialog med. Jorge og Rakel hadde kjøpt eit gamalt bondehus i landsbyen, 8 kilometer frå Zaragossa. Huset var særs medtatt då dei tok over for sju år sidan. Det store taket var nettopp skifta sa Jorge. Ellers så hadde dei pussa opp stoga, bad, kjøkken og soverommet i andre etasje. Me budde på toppen. Dei hadde nok mange år føre seg med arbeid i dette huset. Som heime i Noreg, så gjeld regelen om tilbod og etterspurnad like fullt her. I Patriz kunne dei kjøpe hus for ein langt lågare pris enn i Zaragossa. Me budde på loftet, i eit av to digre rom med 4 meter opp til mønet! Dei hadde som nemnt kun pussa opp delar av huset, her oppe var det råbygg, men veldig tøfft og stiligt slik det stod. Eg blei sers imponera av det flotte lyset som kom inn på morgonen. Reine fotostudio!

Me budde på toppen, under det nye taket. Flott lys.

Me blei i Zaragossa i 2 dager altså. Dagen etter me kom køyrde Jorge til sentrum av byen, der me hoppa av og vitja Aljaferia. Ei framifrå bygning som hadde mykje mujaher-arkitektur og eit fint museum med mange spanande gjenstandar frå ulike epokar i byen sin historie.

Francesco Goya

Francesco Goya mala denne i 1782.

Tydeleg påverking

Her kom bomba inn

Jorge skulle levera den gamle skodaen (hadde kjøyrt 300t km sidan han kjøpte den ny!) på Eu-kontroll – (jo dei har det der og..) men var attende litt seinare for å leia oss rundt i byen. Zaragossa har vore religiøst sentrum for den katolske kyrkja på 8-hundretalet og sentrum var prega av fleire monumentale bygningar med både kristne og muslimske trekk. Eg blei spesielt fascinera av interiøret i …. katedralen, der sjølvaste F Goya hadde måla ei av kuplane. Ein annan stad var det eit hol i taket, i sjølve målar-dekorasjonen. Dette holet hadde vore der sidan ein aprildag i 1936 då katedralen blei råka av ei flybombe som gjekk rett gjennom utan å eksplodere. Dette tok dei geistlege sjølvsagt som eit teikn frå ovan…..

Om ein sto til venstre i denne bogen og kviskra inn i muren kunne ein høyre lyden til høgre..

Her kom lyden

Det var fleire fine stadar i Zaragossa. Me vitja og Aljaferia eitt byggverk med både maurisk og kristen  påverknad i arkitektur. Bygningen husar i dag og det lokale parlamentet for delstaten Aragon. Det var møte der då me vitja bygningen med mykje politi og sikkerheitvakter. Eg fann eit rom med nokre vindauge med flott fotolys. Kunne ikkje gå av vegen for eit slikt høve. Me tok oss ein lang fotobolk eg og Unni Elisabeth.

Me vandra rundt i det gamle sommerpalasset og vitja museum og utstillingar.

Aljaferia ein bygning med røter frå den tidlege maurarepoken, 400 ekr.

Jorge, kunnskapsrik guide for oss i Zaragosa. Ein god ven me gjerne vil invitera til Noreg.

Det eldste delen av bygget er fra maurerperioden, bygget er frå 4 hundreår. Bygningen har dekorasjonar og illustrasjonar henta i frå islamsk kulturtradisjon. Her er det kulturelle band til mudejar-arkitektur frå muslimske palass i ørkenen.

Det romerske amfiet i Zaragossa vart oppdaga så seint som 1975!

Me vitja og det romerske amfiet. Det vart oppdaga så seint som i 1975, då ein bank skulle rydja seg plass til eit nytt forretningsbygg. Plassen der teateret vart bygd i år 34 har endra seg mange gonger dei siste 1000 åra. Utruleg interessant å fylje denne historia til ein bitte liten del av ein gamal by.

Det romerske teateret i Zaragossa blei oppdaga under det gamle jødekvartalet.

Museet hadde laga ei utstilling der me fekk innblikk i livet i kulissene i eit teater anno år 50 Det har eg aldri sett før så det var interessant å sjå korleis ein bruka mekaniske innretningar for t.d. å heise opp dekorasjonar og scenetepper.

Jorge og Rakel viste meg ein plass eg kunne få god vin med meg heim.

Litt prøvesmaking av vin utanfor butikken....

Seinare på kvelden fekk eg kjøpt meg eit par flasker raudvin frå distriktet i ein lokal bar/butikk etter å fyrst å ha smake litt på kva som var det beste for min gane….Litt må ein jo taka med seg av dei lokale spesialitetane. Ellers ble opphaldet avslutta med ein fin middag som me spanderte på det kjekke vertskapet. Etter to dagar måtte me nordover. Heime venta Kitty Karina og huset vårt i Port Arthur, Kviteseid! Det blei ein lang og varm tur gjennom Frankrike, Sveits, Tyskland, Danmark og Sverige. Men meir om den turen seinare.

Sjokoladepiken i Vila Joyjosa

Me vitja den spanske sjokoladefabrikanten Valor i Vila Joyosa, like sør for Benidorm. Vila Joyosa er jo ein gamal kystby med flotte fargerike hus. Den har me vitja fleire gonger med vener.

Eit flott, men kanskje noko tendensidøs (?) bilete av ei sjokoladepike.

Artikkelen om Dag Bjørnsen sette oss i stemning

Me hadde omvising av ei dame i eit museum for fabrikken. Den hadde nett 125-års jubileum og hadde ein flott ny fabrikkbygning like ved museet. Det var diverre seint på dagen, så produksjonen hadde stoppa. Det var noko spesielt å kome inn på område til fabrikken og kjenne det søte lukta av kakao.

Her fant me gamle sjokoladeformer dei har bruke i produksjonen.

Det var ikkje til å unngå, men me måtte jo tenke på Sjokoladepiken i Stavanger då me gjekk rund og kikka på dei forskjellige maskinane og all den sjokoladen dei har laga i museet. Sally, som var med oss på omvisinga, hadde med seg ein artikkel frå Stavanger Aftenblad der Dag Bjørnsen vart intervjua. Ei utmerkt reportasje som rørde meg og Unni! Familien vår er jo stamgjester hos dei og eg har vitja Sjokoladepiken kvar gong eg har vore heime i Stavanger det siste året. På sjokoladefabrikken Valor fekk me spise så mykje sjokolade me bare ville, men det var det ingen som våga å gjere! Me har magemål, næringsvit og moralske standardar me kan handheva. Eg må jo understreka til sist at det var ingenting som me smaka som kunne måle seg med noko som helst me har smaka heime i Stavanger hos Dag Bjørnsen og dotter Elise – og Eivind. Deira sjokolade er laga for hand, med pasjon og personlegheit.

Dette må jo kaldast ein skikkeleg sjokoladebil!