Jul i Spania – Navidad en España

Julestemning i blomsterbua

Julestemning i blomsterbua

¡FELIZ NAVIDAD!

Så nærmar me oss jul og her i Spania. Sjølv om det kjennest ut som me er langt vekke frå denne høgtida, se er det vel like kort tid til jul her som heime vil eg tru… Det har vært fleire tidlege teikn til dette og her. Matbutikkane var dei fyrste til å sette fram julekake og julegodt. Det skjedde for ein månad sidan. No i dei aller siste vekene har dei fleste kome etter, klesbustikkar, nipsbutikkar, fotobutikkar og blomsterbutikkar.  Me er jo dagleg og svinsar rundt i byen, stikk innom butikkane, og somme gonger og kafear og restaurantar. Det har ikkje vært så mykje spising ute i det siste, me har ikkje så god råd lenger etter at Stavanger Brygge blei oppsagt. Nå vert det nok smalhans med vassgraut, neversuppe og regnvatn! Om nokon har ei lita halv-spist julepølse dei kan avsjå, så tek me mot den!

Nå har me og pynta til jul, men me kjem jo heim til den 19.12.

Nå har me og pynta til jul, men me kjem jo heim til den 19.12.

Så har me og fått vår fyrste julegraut - på sjømannskjerka.

Så har me og fått vår fyrste julegraut - på sjømannskjerka.

Siste dag mykje å gjere – Dure día mucho ocupado

Ein liten meditasjonstund med kaffi før dagen startar!

Ein liten meditasjonstund med kaffi før dagen startar!

Eg er og av det slaget som utset det meste til slutten. Vil no ha det behageleg lengst mogeleg og derfor blir det alltid sers travelt på slutten. Var trøytt etter Kviteseidturen, men fekk vitja Ketil og Bodil.

Ketil og Bodil

Ketil og Bodil

Dei har nett flytta i nytt hus og skal ha sin tradisjonelle haustfest om nokre veker. Der har me alltid vore, synd me ikkje kan vere med denne gongen! Bodil hadde nett vore i USA og sett på førebyggjande arbeid i kriminalomsorgen. Seinare måtte eg berre ta ein roleg kveld og samle krefter for siste dagen.

Fredag vart det mykje køyring fram og tilbake med mor sin bil. Schancheholen, Storhaug, Breivik. Eg reparera datamaskin heime, Acona denne servaren til odin har kollapsa, er freista å flytte HDen til ein ny maskin og sette denne opp på nettet. Så kan Odin ordna resten frå Oslo.

Acondisken hadde krasja, så eg måtte hjelpe til.

Acondisken hadde krasja, så eg måtte hjelpe til.

I Breivik kopiera eg 50 DVDar. «Hva er det med Monica» er ein film om tidleg tegn ved psykisk lidelse. Denne filmen produsera eg for nokre år sidan, den går ut i store opplag.

Rapp og Skjalg i arbeid

Rapp og Skjalg i arbeid

Måtte og sørge for å kopiera alle filmopptaka frå Spania over på ein HD. Dette fekk eg hjelp til hos Avit der eg kjøpte kamera mitt. Det var 64GB med HDV-opptak så det tok si tid. Nå veit eg korleis eg kan gjere det heime i Spania. Dumpa opptak på 1TB-disken me har. Måtte og slette 5686 bilete frå 2004-2009 for å bruke denne disken – men hadde kopiera han til Macen min som står hos Siv, og laurdag morgon lage eg og 4 DVDar med alle Unni Elisabeth sine digitale sine bilete. (mykje teknisk snikksnakk her!).

Scener vert overførte til HD

Scener vert overførte til HD

Kvelden kom og denne dagen…Måtte kjøpe ein LANkabel og DVDar på Clas Olson, mat til mor og middag til vertskapet og meg, Klokka sju spiste Siv og eg enkel  spagetti med pakistansk saus før eg strauk på dør til viting hos Gry og Odd Rune. Eit glas vin og rett til møte med Helene Stenhaug. Ho er ein elev eg har fylgd opp dei siste 3 åra. Eit skrivetalent i filmverden. Ho har planar om å taka Odin og meg med på sin fyrste profesjonelle film (kanskje neste år?). Møtestad er er Sjokoladepiken,,, Der er det godt å snakke, rolege omgivnader, kjekke folk! Men eg såg ikkje Dag i kveld! Det var frykteleg kaldt, – frykteleg kaldt å gå heim i austavinden!

Og No –  Hola Espana!

Fire grader

Fire grader

22. oktober 1983 – Hoy saludamos a nuestros amigos!

I dag er det 22. oktober. Me er i Spania. Unni, Kitty Karina og Skjalg. Det er varm, 24 grader, strålende sol, kuling frå vest. Ein fin dag. Til kvelden skal med ut å eta fiiin middag! Synd me ikkje har Odin og Falke óg her i Alfaz no! Håper alle våre vener har ein fin dag óg i dag! Hoy saludamos a nuestros amigos!

FAMILIEN I PRAHA juli 2009

(foto: Helene Urdland)

Me får ikkje samlast i Spania i dag, men her e me saman i Prahai sumar.

Me får ikkje samlast i Spania i dag, men her e me saman i Praha i sumar.

falke_unni_odin_skjalg_kittykarina_praha

Og endå eit bilete, teke med eit ekte kamera 😉

Og i natt skal eg stå opp klokka 03.00. Det vert nok ein lang dag i morgon!

Menn og maskiner – los hombres y mecaniza

Det er tankevekkande å sjå korleis menn vert så bergtatte av maskinar. Heilt frå barnsbein av hev gutar stor glede av sjå korleis mekaniske innretningar virkar. Eg hugsar sjølv dei finaste presangane som eg fekk til jul var dess maskinane, enten dei lysa og blinka, laga lydar eller bevega seg. Gravemaskinar og lastebilar var det gjævaste me kunne få! Slik er det moglegvis  i dag óg. Slik er det vel med oss vaksne menn og?!!. .. men nokre mørke  tankar gjer ein seg óg når me lar desse maskinane få for mykje innpass i verda vår…

Traktor i solnedgang (eller her er det faktisk soloppgang!)

Traktor i solnedgang (eller her er det faktisk soloppgang!)

Skulevegen til Kitty Karina er ikkje noko fint syn! Ho må til tider gå 35-40 minuttar til skulen og må passere ein hovudveg og ei jernbaneline. Samstundes går hun langs fortau på ein av hovudvegane inn til byen Albir. Det har vore mogeleg å gå denne vegen utan noko større fare for liv og helse fram til nå. Det endra seg brått då dei stengde den einaste «trygge» vegen gjennom jernbane og hovudveg. Det skjedde for nokre dagar sidan.

Dette møtte Kitty Karina dagleg på vegen til skulen!

Dette møtte Kitty Karina dagleg på vegen til skulen!

Det har seg nemleg slik at dei bygg dobbeltspor her i Communidad Valencia.  Det er i line som går mellom Benidorm og Altea, ei strekning på omlag ei mil. Dei starta for nokre år sidan og skal vere ferdig til neste år. Litt forsinka her og, som heime! Den er kostnadsrekna til kring 17.964394,72  millionar Euro (kring 150 millionar kr).  Det er litt billigare enn dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger som er omlag like langt. Det kostar  visst 2.2 milliardar….

Dei har jobba med dette jernbaneprosjektet ei stund før me kom her. Nå stengjer dei vegar for både fotgjengarar, syklistar og bilistar. Det er ikkje like lette å finne fram spesielt for dei mjuke trafikantane. Tok meg ein tur i går for å sjå på byggverket.

Undergangen som var vist på det fyrste bilete vert bygd om no for eit ekstra spor.

Undergangen som var vist på det fyrste bilete vert bygd om no for eit ekstra spor.

Her passerer toget medan arbeidaranene grev ny trasé til det nye sporet. Dei grev ny trasé til det nye sporet. Det eriIkkje mange millimeter å gå på her!

Eg sykla langs jernbanelina.  Det er jo alltid greiast å sykle,  så kjem ein seg fram overalt.  Blei oppteken av dette eit par timar, flott å sjå menneske og maskinar som lagar nye vegar i terrenget! Fascinerande å betrakta desse svære maskinane som et seg inn i fjellet meter for meter, og lastebilane som tøymer «maten» i svære haugar i nærleiken. Det er porøst fjell dei jobbar med, så dei brukar meisle-maskinar på einskilde stader der det er fjell. Dei kikka på meg nokre av arbeidarane;  denne merkelege mannen men sykkelen som stod og tok bilete av maskinane…. Eg venta eigentleg óg på toget som skulle passera slik at eg fekk eit godt bilete til sia mi!

Slik må ein krysse sporet no...Men om ei veke flytter me på rette sia

Slik må ein krysse sporet no. Men om ei veke flytter me på rette sida.

Der er heldigvis ikkje lenge me har det slik. Me flyttar til nytt hus om eit par dagar. Det er berre minuttar frå skulen til Unni Elisabeth og Kitty Karina. Men der er jo synd på alle dei andre som ikkje køyrer bil.

Tog eller bybane? Veit ikkje heilt, han er iallefall smalspora.

Tog eller bybane - smalspora er han. Fint at dei satsar på kollektiv transport!

Tog eller bane. Kollektivsatsing er like fullt eit viktig investering i framtida her. Det vil koma nye generasjonar som vil sette meir pris på dette enn dagens 50åringar! No er faktisk sers vanskeleg å klare seg utan bil her. Det går jo, men det gjeng på tryggleiken laus og det vil me ikkje sant vel!

Dette er skulevegen vå nor. Her mista ei ung jente livet for litt sidan.

Dette er skulevegen vår no. Her mista ei ung jente livet for litt sidan.

På skulevegen, ca 200 meter frå der me bur i dag, heng det eit bilete på betongveggen. Det er bilete av ei jente.  Ho er kanskje 18-20 år gamal. Det ligg blomster støtt og eitt eller to lys er alltid tent.

sandrablomar

Siempre estarás en nuestros corazones descansa en paz, Sandra

Du vil alltid være i våre hjarte, kvil i fred Sandra.

Guadelest – Una aldea histórica espectacular

Guadelsest i dag

Guadelsest i dag

Fjell og hus

Fjell og hus

Hus i harmoni med fjell...

Hus i harmoni med fjell...

Guadelest er ein liten landsby med 200 innbyggjarar som ligg inneklemt mellom fjella nord for Abir, der me bur. Det er  spesielt å sjå husa som er bygd inn i fjellet, slik som har vore tradisjon fleire plassar i Spania. Me har sett det i San Juan del la Terreros mellom anna.  Guadelest sin spesielle plassering har hindra fiendar i å taka over byen og det kan ein godt forstå når ein vandrar i gatene her…

To kjekke jenter i Guadelest!

To kjekke jenter i Guadelest!

Ein personleg ytring – Una proclamente privado

datoklokke17grader

Det er jo veldig kjekt å vere i eit land som har slike temperaturar i oktober. Eg går framleis barføtt i kjippkjappane mine, med kortbukse og korterma skjorte, og me skriv altså 14. oktober.

Mest to månader i Spania framkallar ein del tankar kring livet her i den spanske kulturen.  Aasny, mi syster, skreiv ein kommentar i går der ho spurte om nokre detaljer om å bu her Eg kan jo dele nokre    personelge erfaringar så langt.  Det er ikkje som å vere heime i Stavanger, det er sikkert og visst. Dei daglege rutinane er sjølvsagt ansleis for meg personleg. Eg har ikkje noko fast og konkret arbeid å ta tak i kvar dag, sjølv om eg brukar nokre stunder kvar dag der eg sjekkar epost, ordnar med praktiske og økonomiske ting i leigeprosjekta våre og  skriv litt på eit manuskript og går på postkontoret for å sjå i boksen me leiger der.  Dei daglege spaserturane i byen Albir, på stranda og tilbake til huset vårt gjer meg nokre små blikk i eit og anna liv frå utsida.

Morgonsteming i dag 14. oktober - langs stranda mot Altea.

Morgonstemning i dag 14. oktober - langs stranda mot Altea.

Mange av dei som bur her utanom dei spanske er tydeleg pensjonistar frå Nederland, Sverige, Norge og England. Dei møter eg dagleg på mine vandringar til byen. Treff på eit og anna par med born som er på besøk. Det er roleg her, folk held på med sitt. Plutseleg kjem dei ein (hollandsk/svensk?) husfar ravande full i gate med sint kone  og  gråtande barn på slep. Det er nokre med store alkoholproblem her, det ser eg og. Eg treff nokre av dei på butikken, tidleg morgon for å kjøpe seg sin liter med vin, øl eller sprit, men det er ikkje påfallande. Kanskje ikkje meir enn i Noreg.

Nå har eg sett desse på stranda i snart 2 månader - eg måvel slå følge snart?

Nå har eg sett desse på stranda i snart 2 månader - eg måvel slå følge snart?

Ein ting som har overraska meg litt er at det faktisk er ein del einslege norske ungdomar her. Nokre som lever samen med besteforeldre/onklar/tanter i kortare eller lengre tid.  Dei kan ha forskjellige grunner for dette, men det er nokre føresette som har sendt ungane vekk frå» problem» heime i Noreg.  Ein tilsett i Helsestasjon for ungdom (drive av sjømannskyrkja og Blå kors) fortalde meg at det og er ungdom i alderen 16-18 som bur her aleine på hybel. Dei går på på vidaregåande skule her i Spania. Det er fleire enn tidlegare som oppsøkjer helsestasjonen med behov for hjelp. Dei taklar ikkje livet så greitt, det var  kanskje ikkje så problemfritt så dei trudde då dei drog her til Spania  åleine…..  Dette er noko å tenke på, noko nytt som me får høyre meir om i dei komande åra, trur eg.

Ein gong i veka kjem DAG OG TID til meg i postboksen. Den dagen sit eg på kafe lenge!

Ein gong i veka kjem Dag og Tid til meg i postboksen. Den dagen sit eg på kafe lenge!

Me høyrer og ser kva som skjer i Noreg. Me har norske TV-kanalar me og! Det set iallefall Kitty Karina pris på.  Eg for min del kan jo lese nyheter på nett, men det eg set mest pris på er den avisa som kjem ein gong i veke til postboksen vår!

Kommentarar er velkomne – Takk!

Me har vært her ein månad. Eg har skrive nest kvar dag og nokre av dykk har lese, det veit eg. Det hadde vært kjekkt å få nokre tilbakemeldingar. Kva skjer hos dykk i Noreg? Nederst på kvart innlegg står det «no comments» eller «… comments». Trykk på den, så kan du skrive i det feltet som kjem fram. Det set med stor pris på!

Nokre stemningar frå morgonturen i dag!

Morgonsol frå den eine verandaen.

Morgonsol frå den eine verandaen.

Kvar dag treff eg desse som driv taichi på stranda.

Kvar dag treff eg desse som driv taichi på stranda.

Stille vatn på strand

Stille vatn på strand

La crisis económico Finanskrisen

Spania er som nokre av dykk veit inne i ei økonomisk krise. Det er vel det landet  som har høgast arbeidsløyse i vesteuropa. Over 20 % seiest det. Det er kva femte spanjol det! Eller nærare 4 millionar, omtrent så mange som bur i Noreg. Og økonomien er venta å sykne med over 3 prosent i 2009.

Eigedomsmarknad ligg med brokken rygg. Byggeverksemda har stoppa opp. Ein byggmeister me snakke med for litt sidan ville ganske enkelt ikkje ta mot oppdrag, for all bygging nå ville gå med tap.  Bustadprisane fell som stein til bakken. På to år er ein gjennomsnitts-bustad blitt 12.000 EU billigare. Den er attende på 2007-nivå.

Over alt står det plakatar med til salgs og til leige

Over alt står det plakatar med til salgs og til leige

I gamle Altea kan ein og finne mange hus til salgs.

I gamle Altea kan ein og finne mange hus til salgs.

Nå kan ein gjere gode kjøp! Det ser me overalt i byen her. Det er sikkert 50 meklarhus berre i Alfaz/Albir. Vindaugene er proppfulle av bilete av hus til sals. Einskilde er sett ned med 100.000 Euro!

Det er eigendoms-meglarar over alt. Nokon av dei må vel forsvinne snart trur eg.

Det er eigendoms-meglarar over alt.

salg5salg6

Nå har bustaden vår og blitt lagt ut for utleige!

Nå har bustaden vår og blitt lagt ut for utleige!

Det er 1 million leilegheiter til salgs i Spania! Det er ikkje så mange så får seld til dei prisane som var for nokre år sidan. Derfor prøver mange å leige ut. Det er eitt stort press på prisane, og me går ner 200 EU frå det med betalar i dag. Rett nok ein mindre plass, men meir sentral og betre standard.

Escape de agua – Vannlekkasje

Så kom regnet.

Så kom regnet.

No har det skjedd noko ubehageleg med huset me bur i! Som nokon av dykk mogeleg veit så har me fått mykje styr med vatn i Schancheholen og i Kviteseid dei siste 10 åra. Det ser ut til å forfylgje oss her i Spania!
Fylg med så skal eg gjere greie for kva eg meiner – med bilete seinare!

Før flaumen og etter ser det slik ut på "promenaden" mot havet

Før flaumen og etter ser det slik ut på alleen mot havet

Dei er førebudd på MYKJE vatn her i Albir. Denne alleen er tørr meste av tia.

Dei er førebudd på MYKJE vatn her i Albir. Denne alleen er tørr meste av tia.

Det tyt vatn ut alle plassar!

Det tyt vatn ut alle plassar!

Det luktar ikkje godt dette!

Det luktar ikkje godt dette!

Og her ender alt vatnet, i Middelhavet, på badestranda vår.

Og her ender alt vatnet, i Middelhavet, på badestranda vår.

Vatn inn i huset. Lekkasje frå veranda, i kjøkken og  i stue!

Som eg nemnde, me vert forfylgd av vatn og lekkasjar kor me snur oss! Huset me bur i er bygd i 82-83 medan den ists store byggestormen her i Spania. Mykje slett arbeid og dårlege hus. Me ser det nå. Vatnet treng gjennom taket i stua og kjøkken, for det er ein utett veranda over begge rom. Då vatnet styrta ner så klarte ikkje avlaupet ta av for dei stor vatnmengdene så det såg som små symjebassen der oppe.

Mykje vatn på terassen oppe og tette røyr!

Mykje vatn på terassen oppe og tette røyr! Unni Elisabet tok eit kosteskaft og fekk ut skiten!

Vatn var det og på den andre verandaen. Tette røyr og, men Unni fiksa det med ei

Vatn var det og på den andre verandaen. Tette røyr og, men Unni fiksa det med ein smørekniv

I dag  rann det vatn ner ved sia av bordet eg sit kvar dag på ute plassen, i kveldinga byrja det å drypa frå taket på kjøkken. Det vart ein liten vasspytt. Endå seinare byrja det å drypa på TV og Kabelboksen framføre oss i stua! Au då… då ringte me til dei me leiger av!

Unni og eg fann fram reiskap, knivar, pinnar og eit kosteskaft og fekk trykt ut tette avlaup. då var det rett føre det rann inn på Kitty Karina sitt rom!

Vatnet la seg fint foran Tv og kabelboksen!

Vatnet la seg fint foran Tv og kabelboksen!

Unni måtte tøre opp vatnet frå verandaen over kjøkkenet vårt.

Unni tørkar opp vatnet på kjøkkengolvet.

Som om ikkje dette var nok denne dagen..så gjekk straumen resten av kvelden. Men det var jo litt koseleg…

Fin stemning på badet!

Fin stemning på badet!

La visita – besøk

Falke reiste i går. Me køyrde han til flyplassen og han for til Norge. I farten gløymde han pengeveska si, så den må me sende i posten. Det blei stille når han reiste, men ikkje lenge. Cristina frå Valencia kom om kvelden for å vere her til sundag. Ho kom i 23 tia med bil og blei teken mot som den fyrste gjesten i huset vårt, utanom Falke då. Cristina var ei kjekk jente, 28 år, boande i den nærmaste storbyen, Valencia, ca 1,5 time med bil herfrå.

Cristina fekk ein pakke med ting ho hadde gløymt i Norge i mai

Cristina fekk ein pakke med ting ho hadde gløymt i Norge i mai

Ho budde i nabolaget vårt i Schancheholen i nærare 1,5 år. Ho var leige buar hos Gunnar Torstensen og arbeidde i Point of Peace og i ein barnehage i Stavanger.  Ho måtte dra tilbake til Spania i mai og er no arbeidsledig samen med 4 millionar andre spanjolar….

Cristina var med oss i dag på internasjonal dag i Alfaz del Pi, der fleire titals nasjonar hadde framsyning av aktiviteter og selde mat frå sine heimland. Nett som i Bjergsted på 17. mai. Det var ein kjekk oppleving, sjølv om me og har fått regnet til oss her i Spania nå.

Cristina og Unni Elisabeth ser på folkeleik frå Valencia

Cristina og Unni Elisabeth ser på folkeleik frå Valencia

Cristina vil lere meir norsk. Me vil lere spansk, så då har me ein fin avtale, så me skal halde kontakten i dette året i Spania. Ho er ei åpen jente med godt humør som me vil trivast godt med trur eg. Ho kjem frå mellomklasse i Valencia med mor som arbeider som professor i psykologi ved universitetet i V. Faren er pensjonert bankmann. Ho er den eldste blant 5 søsken.

Cristina snakkar med lokale dansarar frå Valencia

Cristina snakkar med lokale dansarar frå Valencia

DSC_8079

Dansarar på scenen med lokale drakter.

cristina

Skjalg synst det var kjekt å bli kjent med ein spanjol. Cristina skal me nok se meir til.

DSC_8089

Om tre veker vil ho me skal kome til henne i sumarhuset til faren i Denia, ein 45 minutters tur frå Alfaz. Før ho reiste tilbake til Valencia, fekk ho spansk/norsk mat som Unni Elisabeth og eg hadde laga. Eg trur ho lika det.

DSC_8090